Puter under armene?

Dagbladet har en artikkel som omhandler mange mennesker som er født på 1980 og 1990 tallet, blant annet meg. Jeg er født i '91, og skulle da kanskje kjent meg helt igjen i måten denne generasjonen ble beskrevet som, nemlig som selverklærte verdensmestre som vet hvor de beste hotellene i Dubai er, men ikke har den ringeste anelse om hvordan en bilmotor er skrudd sammen. (Selvom det sikkert er mange som kan det òg)

Jeg kan med en gang si at jeg ikke er skyldig på alle punkter i denne dommen, for det er nesten det det ser ut som når jeg leser denne artikkelen. Her ramses det opp tiltale punkter mot "ungdommen nå til dags".

Allikevel tror jeg de som sitter med dette intrykket av oss er inne på noe, vi er opptatte av oss selv og ikke av jobben vår. Vi er interessert i moter og trender, men mange av oss har ingen arbeidsmoral lenger. Alt skal være gøy. Før tror jeg folk hadde en jobb og gikk på jobben fordi det var noe man måtte og slik var det bare. I dag liker vi helst at jobben tar lite tid, er godt betalt og at vi får mye ferie. I motsetning til før hvor man så det på som helt nødvendig å jobbe 8 timers skift på den lokale fabrikken.
Jeg tror at større velstand er grunnen til at dette skjer, vi har nemlig råd til å velge, og da kommer mulighetene også. Samtidig er dette den "aldrende" generasjonen som ser med skeptiske øyne på de yngre generasjonene, mens de mumler at "sånn var det ikke da jeg var ung". Har det ikke alltid vært slik at den eldre har hakket litt på den yngre generasjon?

Det er naivt å tro at alle unge i dag ikke eier moral, eller på noen andre måter samsvarer helt med slik de blir fremstilt i artikkelen til Dagbladet. Jeg synes allikevel det var interessant å lese denne artikkelen fordi den tar opp gode spørsmål om oss, slik at vi får tenkt litt på hvordan vi egentlig er, og hvordan vi fremstiller oss selv for andre. For det er ikke tvil om at mange har noen av disse trekkene.

Jeg vil avslutte med å slå fast at jobben er en stor del av livet til et menneske, men virkelig ikke alt. Derfor er det viktig å få gjort andre ting som du selv har lyst til. Spør du meg, så er det blinde karriere jaget omtrent som å leve som en maur. Du bare ånder for tuva, eller jobben.
Kanskje vi heller kunne ha korte dager, men samtidig jobbe effektivt. Det er jo resultatene som teller, ikke hvor lenge vi sitter på ræva på den allerede slitte kontorstolen og slurper kaffe.
Ikke sant?