Ærlig og alvorlig

Den nye norske filmen Mannen som elsket Yngve er basert på romanen med samme navn, skrevet av Tore Renberg. Filmen handler kort fortalt om hvor vanskelig ungdomsårene kan være, noe hovedpersonen Jarle Klepp merker da han forstår at han har blitt forelsket i to personer: Både kjæresten hans Katrine, og den nye gutten i klassen, Yngve.
Jarle dras mellom dem i historien, som foregår i '80 tallets Stavanger.

Jeg synes denne filmen er en god tolkning av en allerede god bok. Norsk film har ikke alltid hatt rykte på seg for å være særlig bra, med tanke på manus og skuespillerprestasjoner. I Mannen som elsket Yngve derimot spiller alle skuespillerne ikke bare troverdig, men legger ned sjela si i det også slik at filmen fremstår som proff. Så kanskje Norge nå har beveget seg bort fra de "stille" filmene uten musikk og med kjedelig manus til skikkelige filmer vi stolt kan vise til alle.

Eller er dette bare en økt amerikanisering?

Siden 2000 - tallet startet har norsk film utviklet seg veldig og fremstår nå bedre og bedre etter sukseer som Villmark, Fritt Villt, Glasskår og Den Brysomme Mannen. Vi må samtidig ærlig innrømme at filmene våre fremstår som mer og mer amerikanske i måten de bygger seg opp på. Det blir kanskje litt som å ta Hollywood konseptet over til Fredrikstad og kalle det "Hælla Wood", det blir litt rart.

På en annen side er det jo helt greit å se hva andre gjør bra, og å la seg inspirere til å skape noe bra selv, det er jo en del av globaliseringsprosessen. Jeg tror kanskje ikke Jarle Klepp og raddis vennene hans ville vært like glade for denne amerikaniseringen, siden de er motstandere av USA. Derimot et jeg, og sikkert mange andre glad for at norsk film er på vei vekk fra det uproffe stempelet den hadde før.