En skal tidlig krøkes, om god blogger skal bli

Siden januar i år har jeg skrevet blogg i norsken. Det hele startet som et prosjekt som skulle gå over et par uker, men nå i dag kan jeg se tilbake på flere innlegg gjennom skolehalvåret. Bloggingen har helt klart sine fordeler; du lærer å bruke blogging som et virkemiddel til å ytre deg om saker i samfunnet, og det at du skriver den på internett gjør det slik at du kan skrive på den uansett om du befinner deg i en båt som tøffer utover Oslofjorden mens fiskesnørene henger over ripa, eller om du sitter ute i hagen og spiser epler fra epletrærne. Jeg vil altså konkludere med at jeg faktisk liker blogging – som en vei for å lære. Men selv om jeg liker å blogge litt i ny og ne, gir det meg egentlig bedre læring?

Grunnen til at vi har brukt såpass mye tid på blogging i år er jo definitivt ikke for å more oss elevene, det er fordi lærerne har et håp om at vi etter all bloggingen vil sitte igjen med noe, altså at vi har lært en ting eller to.
Blogging gir meg en bedre læring fordi det er en sjanger som lever i samtiden min; altså, den er populær i dag, og det er viktig at jeg som elev får innblikk i norsk skriving i dag, og hvordan det foregår. Se bare på VG, der skriver de blogger så det står etter, for å bruke en klisjé.

Men blogging er ikke en optimal sjanger for elever; fordi innleggene er så korte, fordi den må oppdateres løpende og fordi det kan være en litt krevende sjanger fordi den skal fenge lesere til å komme tilbake til siden din igjen og igjen.
Samtidig så lærer man veldig mye som er viktig i hverdagen til en elev i 2008, blant annet behandling av digitale verktøy, og å trene på evnen til ”å finne på noe” å skrive om.

Konklusjonen min i dag må bli at blogging kan være et bra virkemiddel for optimal læring blant unge i dag. Det gir oss mange måter å lære på, og det er viktig å kunne bli dus med digitale verktøy 2008. Samtidig må vi også benytte oss av andre måter å skrive på; slik at vi behersker de fleste formene. Vi er jo tross alt Norges framtid.