søndag 22. november 2009

Bloggoppgaver om norsk språkhistorie på 1800-tallet

1) Da Norge ble mer og mer bevisst på sin selvstendighet ble det stadig viktigere å ha et eget språk. De intelektuelle i Europa mente at språket var det viktigste kjennetegnet på at en nasjon var suveren.

2) I romantikken var målet å komme tilbake til sine røtter, i Europa fokuserte man på antikken, mens man i Norge fokuserte på den forrige storhetsperioden i Norden – vikingtiden. Da gikk man tilbake til det virkelige norske, i et forsøk på å riste av seg dansk innflytelse.

3) Det var Hielm og Munch som stod på hver sin side når det gjaldt utvikling av språket. Hielm ønsket å fornorske det danske språket til riksmål, mens Munch ville lage et eget språk med tydelige røtter til det norrøne. Hielm hadde støtte av Henrik Wergeland, mens Munch hadde støtte av Welhaven.

4) Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt stor betydning for bokmålet. Dette fordi de gjorde riksmålet mer folkelig, ved å skrive dansk, men bytte ut en del ord med norske erstatninger. Slik fornorsket de dansken og gjorde bokmålet mer folkelig.

5) Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, dette kjennetegner norsk, og gjør at vårt språk skiller seg ut fra de andre nordiske språk.
Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.
Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” fantes ikke i det danske språk. Det normale ville vært å bruke ”pige”.
Huldren - Kanskje man heller ville sagt ”hulder” på dansk? Dette er kanskje et norsk ord, som danskene ikke har i sitt språk.
Jorden sin – Dette er dobbel bøyning, der man på dansk heller ville si ”sin jord”


6) Knud Knudsen ble født i 1812 i Tvedestrand, og faren drev butikk. Han ble som voksen lærer, og skjønte snart hvor mye elevene slet med å skrive. Dette hadde å gjøre med at skriftspråket var dansk, og at det derfor hadde lite å gjøre med morsmålet som var norsk. Dette medførte at elevene snakket helt annerledes enn de skrev, og at det var vanskelig å kunne ”høre” hvordan et ord skulle skrives. Knudsen foreslo derfor å bruke ortofoni, til å endre skriftspråket til å ligge tettere opptil talemålet. Knudsen har også vært med på å bekjempe undervisningen i latin, sammen med Alexander Kielland. Knudsen er kjent som bokmålets far, fordi han gjennom sine reformer fornorsket dansken, men han var samtidig ikke direkte avvisende til nynorskens far Ivar Aasen, selv om han ikke trodde Aasens ideer kunne gjennomføres i praksis. Hand døde i Christiania, 1895.

7) Ivar Aasen ble født i en bygd på Sunnmøre i 1813. Han jobbet med språket, og fikk etter hvert stipend til å kunne studere dette nærmere. Aasen er kjent for sitt arbeid for innføring av nynorsken, eller landsmålet. Han kalles derfor nynorskens far. Selv skrev han faktisk de fleste av sine brev og bøker på dansk, fordi han gjennom skolegang var vant til å skrive på dansk. Aasen er kjent for sitt arbeid med landsmålet, noe som tilslutt resulterte i jamstillingsvedtaket i 1885. Han døde i Christiania, 1896.
8) Det Knudsen mente da han uttalte ”Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei” var nok at det ville være smartere og innføre nynorsken gradvis. Dessuten ville det være mye lettere å få aksept i befolkningen enn ellers, og det hadde han sikkert tenkt over. En annen grunn kan være at det ville ta tid å utvikle et språk godt nok til å bli fullverdig, og at det derfor burde gjøres sakte og gjennomtenkt.

9) Skandinavisme var en idé som gikk ut på at de skandinaviske landene i større grad burde anse hverandre som brødre på bakgrunn av stor likhet både kulturelt og politisk. Språklig gav Skandinavismen utslag for å minske forskjellene i de skandinaviske språkene. Skandinavismen hadde vind i seilene på 1860 og 70 tallet og dette resulterte i et høydepunkt i form av et rettskrivningsmøte i Stockholm, der Sverige spilte den ledende rollen. Det var mange som deltok, blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson fra Norge. Her ble det bestemt felles regler for å bruke det latinske alfabet, små bokstaver i substantiv og innføring av Å som erstatter for ”aa”.

10) Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på og ved lov, sidestille de to skriftspråkene og gjøre dem likeverdige.

11) Det var flere grunner til at det i 1878 ble vedtatt å tilrettelegge undervisningen etter hva slags språk elevene selv brukte. Det var en pedagogisk del, som tilsa at det ville bli lettere for elevene å forholde seg til pensum om det ble presentert på det språket de selv brukte. En annen grunn kommer opp hvis man ser på det som en nasjonal helhet. For på den tiden var man i en romantisk periode der man ville fornorske alt man kunne. Da passet det dårlig å undervis norske barn i dansk, når man heller kunne bruke det norske landsmålet.

Kilde:
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____13295.aspx

lørdag 31. oktober 2009

Oppgaver om Henrik Ibsen



1. Henrik Ibsen ble født inn i en økonomisk godt stilt familie i Skien, 1828. Faren var en ledende handelsmann i området. Dette endret seg dramatisk da faren gikk konkurs, og de ble tvunget til å flytte ut på landet. Henrik Ibsen gikk i apotekerlære, og var innom Heltbergs Studentfabrikk der han strøk. Dette gjorde han ikke så mye da han uansett hadde tenkt å bli maler. Dette endrret seg da han på bakgrunn av de skuespillene han allerede hadde skrevet, fikk tilbud om å jobbe på teateret i Bergen, etter at Ole Bull hadde oppdaget Ibsens talent.

Ibsen jobbet i Bergen frem til teateret gikk konkurs i 1863, etter dette var han så lei Ola Potitt Normann at han dro til Italia. Det ble et langt opphold fra Norge, nærmere bestemt 27 år. Det er kanskje ikke særlig rart at Ibsen trengte å komme bort fra gamlelandet med tanke på hvor mye motgang han møtte, både på det personale nivået som vel som kritikk mot diktningen hans. Ibsen kom tilbake til Norge i 1891, og fortsatte med skrivingen i 9 år til han plutselig ble syk. Han utgav aldri noe mer, og døde i 1906. Ibsen døde som æresmedlem av St. Olavs orden, og med flere andre utmerkelser, han var nå en respektert dikter og stor såvell i utland som i innland. Henrik Ibsen tilhører realismens beskrivende diktning om det borgelige miljøet.


2. Man kan dele Ibsens forfatterskap i tre deler: Den første fasen er en fase bestående av dikt og historiske dramaer( Brant, Peer Gynt), den andre fasen består av samtidsdramaer, gjerne fra borgerlige miljøer(Et dukkehjem og Gjengangere). Den siste fasen inneholder de psykologiske dramaene, her hører Vildanden hjemme. Man kan med dette se at Ibsen hele veien har holdt seg til sin periode.

3. Ibsens dramaer kjennetegnes av bruken av den retrospektive metoden. Det er en fortellermåte som innebærer at du gjennom dialog og handling gradvis avslører hendelser fra fortiden. Det kan sammenlignes med å skrelle en løk; I starten av stykket er man på utsiden, men gjennom akten tas det av lag på lag og du forstår mer og mer av historien og bakteppet som danner konfliktenei stykket. Deppe skaper spenning gjennom hele veien, og gjorde at Ibsen slapp å greie ut om hver eneste bakliggende konflikt i starten på hvert stykke han skrev.
Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.

Bildet er hentet fra Universitetet i Tromsøs nettsider.

søndag 25. oktober 2009

Det moderne gjennombrudd



1. Litteraturens program
Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Før realismen kom på banen hadde det vært vanlig å skrive idealiserende. Det vil si at man bryr seg mindre om hvordan situasjonen faktisk var, og heller forskjønner ting litt. Dette brøt realismen med, og realistiske forfattere satt ord på problemer og ting som hadde blitt dysset ned før. Det var særlig gammeldags mønstre og holdninger de ville kritisere, og debatt på. Brandes mente at hvis man fikk en debatt på det man skrev om, først da var litteraturen moderne.

2. Realismebegrepet
Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

Realismen kom som en reaksjon på, den ikke så virkelighetsnære, romantikken. I Realismen setter man fokus på problemer, i håp om å skape debatt og endring. Dette betyr at Realismens forfattere hadde et positivt grunnsyn, fordi de trodde at de kunne endre samfunnet til det bedre. Her gjaldt det og kjempe for endringene man ville ha! Naturalismen er da en egen retning innenfor Realismen, hvor forfattere i større grad fokuserer på skyggesider i samfunnet. Begge typer forfattere ønsker å sette fokus på problemet, men naturalistene skiller seg ut fra realistene ved at de ikke tror på menneskets frihet til selv å forme sin skjebne, de mener mennesket er bundet av arv og miljø. Et eksempel: I Et Dukkehjem tar Nora et valg og forlater resten av familien, dette viser at hun tar kontroll over eget liv. I Gjengangere er situasjonen snudd opp ned, og det ender med at Osvald dør som følge av hans miljø. Når det gjelder skrivemåte er det også stor forskjell på realisme og naturalisme. Realismen skildrer borgerskapet, mens naturalismen ofte dreier seg om de aller fattigste miljøene. Dessuten styrer realsimen unna de mest groteske detaljene, der naturalismen pøser på med kjønnsliv, sykdommer og død. Den tredje forskjellen i teksten er språket. Realismen legger språket nært samfunnets elite, mens naturalismen slenger inn dialekt og slang for å gjøre språket realistisk. Det er effektive virkemidler som tilnærmet bidrar til å gjøre naturalismen til en egen periode.

3. Bjørnstjerne Bjørnson
Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnson var som ung ikke særlig skolesmart. Det endte med at han endte sin skolegang uten å ta eksamen og heller ble dikter. Dette bør han ikke ha angret på, for suksessen hans var raskt et faktum. Han var liberal venstremann, og det var særlig de svakes rettigheter han var opptatt av. Bjørnson passer godt inn i sin samtid og med realismen, blant annet med troen på endring ved debatt. Bjørnson kjempet for likhet mellom kjønnene, virkelig likhet, som han kalte det. Det er ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson har blitt kalt landets samvittighet. Bjørnson fikk Nobelprisen i Litteratur i 1903 fordi han hadde spilt en så viktig og dominerende rolle innenfor litteraturen. Verkene hans hadde skapt debatt, og på den måten fått folk til å reflektere over samfunnet. Derfor ble han tildelt prisen.

4. Faderen
Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson.

Realismen kommer til utrykk i faderen ved at den rike og mektige bonden går fra å være hovmodig og stolt, til å bli ydmyk. Dette skjer etter at han mister sin sønn, som han bruker alle midler til å få fremst i rekkene. Dessuten viser Bjørnson at folk det ikke er greit å kun komme i kirken ved de store anledningen, hvis du skal kunne være kristen. Det er altså et oppgjør med denne mentaliteten forfatteren vil ta et oppgjør med.

Bildet er hentet fra:
http://www.snl.no/system/images/b/bjoernsonbjoernstjerne4.jpg

lørdag 17. oktober 2009

Det moderne prosjekt.



2. ”Tilbake til naturen”
Gjør greie for hva Jean-Jeaques Rousseau la i dette utsagnet, og forklar hvorfor vi kan si at romantikken innholdt både moderne og anti moderne ideer. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis hvordan Norges betydeligste dikter i den romantiske perioden også sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet.


Rousseau var en fransk filosof fra opplysningstiden. Han hadde mange radikale ideer, blant annet at ingen skulle eie jord, slike tanker var sprengstoff på den tiden. Rousseau ble særlig kjent for å ha sagt at mennesket burde dra tilbake til naturen, og leve i pakt med den. Filosofen mente folk var blitt for materalistiske, grådige, og at de levde i lenker. I følge Rousseau var vitenskapen og kulturen skyld i dette, og han var derfor motstander av hele den moderne sivilisasjonen.Romantikken inneholder både moderne og anti moderne ideer. Ideene om at folk er født like og frie, kan man kalle moderne. En annen moderne tanke er tanken om at makten utgår fra folket, ikke fra en eneveldig monark. Disse tankene hadde ikke vært særlig utbredd på flere hundre år før nå. Men samtidig som opplysninstidens frihets og fornufts tanker preger Europa, var det også mange antimoderne ideer som ble drøftet. Blant annet Rousseaus negative syn på fremgang for sivilisasjone, og hans kvinnesyn stod i strid med hans ellers så liberale tanker.

Også norske diktere hadde ideer som passet inn i det moderne prosjekt. I Dovenskab i Regnveir viser Wergeland, som redaktør i et tidsskrift, at han tror på ideene om kunnskap. Han bruker tidsskriftet som en slags folkeopplysning der han kommer med råd og vink til de fattige og til arbeidere. Dette kunne være råd om avholdenhet, og råd om hygiene. Slik skulle han påvirke en ganske så sliten gruppe til det bedre, slik tolker hvertfal jeg det.


Bildet er hentet fra Wikipedia, og viser Jean-Jacques Rousseau.
Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten)

søndag 20. september 2009

Status på fordypningsoppgaven

Jeg har som tidligere nevnt begynt på en litterær oppgave. Det innebærer at jeg må lese en del, noe det kan være vanskelig å få tid til i en travel hverdag. Allikevel føler jeg at jeg ihvertfal er i gang, i og med at jeg har lest ut den første boken - og er i gang med nummer 2.

Det jeg sliter mest med er å finne noen kilder som kan sette med på riktig spor om hva en finansthriller egentlig er. Hva kjennetegner sjangeren? Dette har jeg spurt om på biblioteker, jeg har lett på internett og sett i bøker, men jeg finner INGENTING. Det er litt frustrerende i og med at jeg ikke kan si annet enn at det er en undersjanger av krim, bare at det flyter mer penger overalt, og at alt skjer i et forrykende tempo (!) Særlig En kule, boken jeg nå er ferdig med, har et utrolig tempo samtidig som den beholder nerven gjennom hele historien.

I morgen skal jeg begynne å skrive, og da satser jeg på at jeg vil komme litt videre. Uansett må jeg nok jobbe en del i høstferien for å få dette ferdig.

Svar på spørmål 7 - 9, i korrekt anvending av kilder.

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
Det vanskeligste å gjøre var det som hadde med brødteksten å gjøre, rett og slett fordi jeg er usikker på om der ble helt korrekt. Uansett har jeg iallefall gitt det et forsøk, men satser på at det var korrekt.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.
Alle disse kildene, med unntak av indirekte sitat, er pålitelige. Grunnen til at de er pålitelig er fordi de er hentet fra seriøse kilder, og at det er så lett og dobbeltsjekke dem at det er vanskelig å bli lurt.


9) Jeg har nå lært mer om bruk av kilder, først og fremst alle typer kilder som finnes og hvordan man skal finne ut om de er pålitelige eller ikke. Dette gjelder særlig de kildene som er på internett. Dessuten har jeg nå sett hvordan man skal anvende dem på riktig måte, slik at du får best mulig resultat. Så det er bra. ;)

søndag 13. september 2009

Adaptasjon på det fortellende nivået.

Når en roman ligger til grunn for en spillefilm på to timer, sier det seg selv at en del må utelates. Noe må også forandres på, for å gjøre boka til en god film. Det som ofte er interessant er å se på hva regissøren har valgt å beholde, men også hva som er blitt tatt vekk eller endret. Hvis jeg skal sammenligne det utdraget vi leste av Den siste Revejakta, mot den filmede versjonen, ville den største forskjellen på film og bok være at i boken er det hovedpersonen som forteller, mens han kun "er der" i filmen. Dette er nok gjort fordi det er hovedpersonen, Carl, selv som skriver om ting han har opplevd i boka, noe som ville blitt vanskelig å vise på film.

Andre ting som har blitt endret er at Carl og Robert opptrer sammen gjennom hele filmen, mens de i ikke møtes før litt ut i handlingen når en leser boken. Dette er kanskje gjort for å spare tid, og for at seerne skal bli kjent med de viktige rollene så tidlig som mulig. En annen ting som har blitt endret er den grafiske beskrivelsen av hvordan millionæren Glenn river ut øynene sine i bokan, mens det er tonet kraftig ned i filmen. Dette er nok gjort fordi film medie er så mye mer visuelt, og da blir det litt drøyt å vise slike sterke scener så detaljert.

Som jeg har nevnt er det gjort en del endringer fra bok til film, men begge versjonene forteller samme historie. Det er derfor interessant å se begge versjonene for å se alle sider av Den siste revejakten. God jakt!

mandag 7. september 2009

Adaptasjon - fra bok til film.

Adaptasjon er å overføre tekster eller lignende, fra et medium og til et annet. Styrken til adaptasjon er at man da kan utnytte både bokens og filmens sterke sider, og ende opp med to vidt forskjellige resultater. Det er ganske spennende, og gjør hele emnet adaptasjon interessant.

Det er særlig én forskjell på bøker i forhold til film. Det er at i bøkene står du selv fritt for å forestille deg hvordan ting ser ut, mens i filmen er det regissøren som lar deg se hvordan han ser ting for seg.

søndag 6. september 2009

Fordypningsoppgave


Alle elevene på trinnet har fått i oppgave å skrive en fordypningsoppgave i norsken. Jeg valgte en litterær oppgave, hvor jeg ser på forfatteren Tom Kristensen og hvordan han forholder seg til sin sjanger.

Jeg tror det blir mye arbeid for å få oppgaven ferdig, i og med at vi ikke bare skal skrive en oppgave, men også lese bøker. Derfor er det nok lurt å sette i gang så tidlig som mulig for å ikke henge etter.