mandag 26. mai 2008

En skal tidlig krøkes, om god blogger skal bli

Siden januar i år har jeg skrevet blogg i norsken. Det hele startet som et prosjekt som skulle gå over et par uker, men nå i dag kan jeg se tilbake på flere innlegg gjennom skolehalvåret. Bloggingen har helt klart sine fordeler; du lærer å bruke blogging som et virkemiddel til å ytre deg om saker i samfunnet, og det at du skriver den på internett gjør det slik at du kan skrive på den uansett om du befinner deg i en båt som tøffer utover Oslofjorden mens fiskesnørene henger over ripa, eller om du sitter ute i hagen og spiser epler fra epletrærne. Jeg vil altså konkludere med at jeg faktisk liker blogging – som en vei for å lære. Men selv om jeg liker å blogge litt i ny og ne, gir det meg egentlig bedre læring?

Grunnen til at vi har brukt såpass mye tid på blogging i år er jo definitivt ikke for å more oss elevene, det er fordi lærerne har et håp om at vi etter all bloggingen vil sitte igjen med noe, altså at vi har lært en ting eller to.
Blogging gir meg en bedre læring fordi det er en sjanger som lever i samtiden min; altså, den er populær i dag, og det er viktig at jeg som elev får innblikk i norsk skriving i dag, og hvordan det foregår. Se bare på VG, der skriver de blogger så det står etter, for å bruke en klisjé.

Men blogging er ikke en optimal sjanger for elever; fordi innleggene er så korte, fordi den må oppdateres løpende og fordi det kan være en litt krevende sjanger fordi den skal fenge lesere til å komme tilbake til siden din igjen og igjen.
Samtidig så lærer man veldig mye som er viktig i hverdagen til en elev i 2008, blant annet behandling av digitale verktøy, og å trene på evnen til ”å finne på noe” å skrive om.

Konklusjonen min i dag må bli at blogging kan være et bra virkemiddel for optimal læring blant unge i dag. Det gir oss mange måter å lære på, og det er viktig å kunne bli dus med digitale verktøy 2008. Samtidig må vi også benytte oss av andre måter å skrive på; slik at vi behersker de fleste formene. Vi er jo tross alt Norges framtid.

fredag 25. april 2008

Nettet, hele verdens motorvei

Internet er et av de mest brukte utrykkene i dag, men det har ikke alltid vært slik. Internet kom for allmennheten i løpet av nittitallet og forandret folks hverdag. Det beste med internett er at det går så raskt, og det gjør det så mye lettere å få tak i informasjon fordi du har nøkkelen til hele verden. Jeg tror grunnen til at det ar blitt slik at alle bruker det, og ikke bare en liten gruppe er fordi det er så stort, og fordi det utvides og forbedres konstant. Selv er jeg en ivrig buker av internett, det gjør det mye enklere for meg når jeg skal oppdatere meg på nyhetene, få tak i informasjon eller sjekke saldoen på nettbanken. Nei, denne weben er fantastisk.

Hvis internett ikke fantes tror jeg nok hverdagen min hadde blitt mye mer tungvint. Fordi da ville jeg i mye større grad vært avhengig av andre ting, som foreksempel bibliotek. Dessuten vill jeg ha vært mindre oppdatert enn jeg er med internett. For det er jo helt klart at weben gir meg mange nye muligheter, og gjør meg mye mer mobil enn om jeg skulle gått rundt med mange bøker, en telefonkatalog og et termometer for å finne ut været, men takket være internettet kan jeg enkelt og greit gå inn på yr.no for å finne ut hvordan meteorologene sier været skal bli, jeg kan søke på 1881.no hvis jeg vil finne et nummer og jeg kan søke etter informasjon fra hele verden. Alt dette på det verdensomspennende internettet.
Kanskje vi gjør oss for avhengige av internett? Det er godt mulig, og et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Jeg tror faktisk at det er nettopp det at alle bruker det og er avhengige av det som gjør det til det tjenesten vi kjenner det som. Hvis folk hadde sluttet å bruke det hadde jo ikke internett vært noen ting, for vi er alle med på å sette preg på og skape dette nettet –hver hver eneste dag, hvert eneste sekund.
Selv bruker jeg internett til mye forskjellig, blant annet til å holde kontakt med folk, til å holde meg oppdatert på nyheter og lignende og for og more meg. Jeg tror internett er en av de viktigste tingene man må ha for å ikke falle av lasset så fort som verden går i dag.

onsdag 16. april 2008

Potteplanten Lotte

Heg er sangen jeg analyserte,Potteplanten lotte av Postgirobygget.

Jeg kan fortelle hvis du vil høre på
historien om en av mine aller beste venner
Hun sitter bort' ved vinduet
Du kan vel se at hun lurer på
Om du er en hun kjenner!
Hun har slik en personlighet
hun er så god å prate med
At hun er taus er noe alle vet
Men hun forstår så mye, mer enn vi kan se
mot vinduet, går det an
Jeg gir henne kjærlighet og vann

Du syns kanskje hun ser litt tørr og grå ut
Men det har sin helt naturlige grunn
Hun har nemlig vært død, en temmelig lang stund
Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte:
Potteplanten Lotte

Du syns kanskje at det er litt rart at jeg
har en plante som er død
Men du vet vel hvor lite som skal til?
Jeg fant aldri ut hvor mye lys, hvor mye vann,
hvor mye varme det var hun egentlig ville ha!
Hun var sin ungdom vill.
Mang en gang har vi sittet og fortalt historier,
og delt en flaske vin,
da har hun ristet av seg bladene
- Den dag i dag er jeg sikker på at hun gjorde det
i sympati med nedstemtheten min.

Så hvis du syns hun ser litt tørr og grå ut
Har det sin helt naturlige grunn.
Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund
Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte:
Potteplanten Lotte

Noen sier jeg bør få meg en ny plante
Det kommer aldri aldri på tale!
For potteplanten Lotte har da aldri vært en plante,
den har vært en venn!
- Jeg har hatt den siden nittensyttifem.

For meg gjør det ingenting om hun ser litt grå ut
For det har jo sin helt naturlige grunn
Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund
Men jeg kaster henne aldri for ingen kan erstatte:
Potteplanten Lotte

Teksten handler om en litt ensom person som forteller om sin kjæreste venn – potteplanten Lotte. Det virker som om personen er veldig ensom, fordi han eller henne finner så mye glede i hverdagen av en plante, som attpåtil er død. Og har vært det siden 1975, altså i veldig mange år. Fordi personen er såpass knyttet til en plante får jeg inntrykk av at vedkommende ikke har så mye annet å gjøre, og at han ikke har så mange andre venner/familie lenger. Derfor tror jeg at denne personen er litt opp i årene, muligens pensjonist som ikke ser familien lenger, og kanskje vennene er døde?

Teksten gir utrykk for et ordentlig vennskap mellom en potteplante og et menneske. Du trenger ikke ha noen særlige for kunnskaper for å forstå denne sangen, det eneste er at du må forstå hva de som har skrevet teksten mener med noen setninger, som f. eks ”jeg visste aldri hva hun ville, hun var sin ungdom vill”. Der tror jeg de mener at han forstod aldri hvordan planten trivdes, og det var derfor den døde. (han vannet den i hjel) I sangen blir det brukt mange språklige bilder, som du lett forstår og er veldig selvforklarende. Sammenhengen mellom bilde og tekst er sterk, ordene og setningene er ikke pakket inn i slørete diktning, men derimot framstilt på en veldig klar måte.

Potteplanten Lotte er en sang som etter min mening gir indirekte samfunnskritikk, fordi den skildrer en persons vennskap med en død potteplante. Jeg tror Postgirobygget prøver å si at mange gamle mennesker er i dag ensomme, og sitter mye alene og prater med seg selv. Så på den måten er sangen litt trist, men veldig viktig for å sette fokus på dette samfunnsproblemet.

tirsdag 25. mars 2008

Ærlig og alvorlig

Den nye norske filmen Mannen som elsket Yngve er basert på romanen med samme navn, skrevet av Tore Renberg. Filmen handler kort fortalt om hvor vanskelig ungdomsårene kan være, noe hovedpersonen Jarle Klepp merker da han forstår at han har blitt forelsket i to personer: Både kjæresten hans Katrine, og den nye gutten i klassen, Yngve.
Jarle dras mellom dem i historien, som foregår i '80 tallets Stavanger.

Jeg synes denne filmen er en god tolkning av en allerede god bok. Norsk film har ikke alltid hatt rykte på seg for å være særlig bra, med tanke på manus og skuespillerprestasjoner. I Mannen som elsket Yngve derimot spiller alle skuespillerne ikke bare troverdig, men legger ned sjela si i det også slik at filmen fremstår som proff. Så kanskje Norge nå har beveget seg bort fra de "stille" filmene uten musikk og med kjedelig manus til skikkelige filmer vi stolt kan vise til alle.

Eller er dette bare en økt amerikanisering?

Siden 2000 - tallet startet har norsk film utviklet seg veldig og fremstår nå bedre og bedre etter sukseer som Villmark, Fritt Villt, Glasskår og Den Brysomme Mannen. Vi må samtidig ærlig innrømme at filmene våre fremstår som mer og mer amerikanske i måten de bygger seg opp på. Det blir kanskje litt som å ta Hollywood konseptet over til Fredrikstad og kalle det "Hælla Wood", det blir litt rart.

På en annen side er det jo helt greit å se hva andre gjør bra, og å la seg inspirere til å skape noe bra selv, det er jo en del av globaliseringsprosessen. Jeg tror kanskje ikke Jarle Klepp og raddis vennene hans ville vært like glade for denne amerikaniseringen, siden de er motstandere av USA. Derimot et jeg, og sikkert mange andre glad for at norsk film er på vei vekk fra det uproffe stempelet den hadde før.

torsdag 28. februar 2008

Puter under armene?

Dagbladet har en artikkel som omhandler mange mennesker som er født på 1980 og 1990 tallet, blant annet meg. Jeg er født i '91, og skulle da kanskje kjent meg helt igjen i måten denne generasjonen ble beskrevet som, nemlig som selverklærte verdensmestre som vet hvor de beste hotellene i Dubai er, men ikke har den ringeste anelse om hvordan en bilmotor er skrudd sammen. (Selvom det sikkert er mange som kan det òg)

Jeg kan med en gang si at jeg ikke er skyldig på alle punkter i denne dommen, for det er nesten det det ser ut som når jeg leser denne artikkelen. Her ramses det opp tiltale punkter mot "ungdommen nå til dags".

Allikevel tror jeg de som sitter med dette intrykket av oss er inne på noe, vi er opptatte av oss selv og ikke av jobben vår. Vi er interessert i moter og trender, men mange av oss har ingen arbeidsmoral lenger. Alt skal være gøy. Før tror jeg folk hadde en jobb og gikk på jobben fordi det var noe man måtte og slik var det bare. I dag liker vi helst at jobben tar lite tid, er godt betalt og at vi får mye ferie. I motsetning til før hvor man så det på som helt nødvendig å jobbe 8 timers skift på den lokale fabrikken.
Jeg tror at større velstand er grunnen til at dette skjer, vi har nemlig råd til å velge, og da kommer mulighetene også. Samtidig er dette den "aldrende" generasjonen som ser med skeptiske øyne på de yngre generasjonene, mens de mumler at "sånn var det ikke da jeg var ung". Har det ikke alltid vært slik at den eldre har hakket litt på den yngre generasjon?

Det er naivt å tro at alle unge i dag ikke eier moral, eller på noen andre måter samsvarer helt med slik de blir fremstilt i artikkelen til Dagbladet. Jeg synes allikevel det var interessant å lese denne artikkelen fordi den tar opp gode spørsmål om oss, slik at vi får tenkt litt på hvordan vi egentlig er, og hvordan vi fremstiller oss selv for andre. For det er ikke tvil om at mange har noen av disse trekkene.

Jeg vil avslutte med å slå fast at jobben er en stor del av livet til et menneske, men virkelig ikke alt. Derfor er det viktig å få gjort andre ting som du selv har lyst til. Spør du meg, så er det blinde karriere jaget omtrent som å leve som en maur. Du bare ånder for tuva, eller jobben.
Kanskje vi heller kunne ha korte dager, men samtidig jobbe effektivt. Det er jo resultatene som teller, ikke hvor lenge vi sitter på ræva på den allerede slitte kontorstolen og slurper kaffe.
Ikke sant?

fredag 8. februar 2008

Skolenorge - I forandring, eller på vei rett ned?

I dag fikk vi en liten oppgave om å si noe om hva som trengs for å få et bedre resultat i skolen. Mange snakker om skoleuniform, trivsel i skolen eller kanskje deilig varm mat hver eneste dag kan gjøre saken bedre?

Tror ikke det, dessverre, ikke gjør oss elever til ansiktsløse steinfigurer som vandrer trøstesløst gjennom skolen. Jeg vil ikke la noen andre fortelle meg hva jeg skal kle på meg, jeg mener selv at jeg er i stand til å ta valg og tenke selv når det gjelder mine klær. Noen sier da at vi ikke respekterer alle, og det gjør oss mer ulike.

Vel, sier jeg da: Vi er vel strengt tatt ikke like heller vi da, vi er alle forskjellige, har forskjellige identitet, synspunkter og bakgrunn. Dette mener jeg at skal kunne utrykkes blant annet gjennom klær hvis eieren av disse finner det for godt å gjøre nettopp det. Men det er ikke dette som er essensielt for å gjør skolen bedre, første ting jeg vil ta opp er respekt for læreren, der har noen elever stort forbedringspotensiale, for hvis vi skal kunne klare å få gjort noe i timene må det nemlig være stille, vi må få en slags ordning slik at lærere kan fjerne bråkemakerne og de som ødelegger for andre elver fra de vanlige klassene, og heller sette de sammen i andre klasser.
Dette ar det stått om i avisene, men jeg savner tiltak fra stortinget. Lærerne må kunne iverksette sanksjoner mot de elvene som ødelegger undervisningen, er veldig frekke eller bryter med norske lover.

Så tar jeg likegodt og skriver litt om dette med trivsel, det er viktig å trives hvis en skal kunne lære, men man må ikke la trivsel komme på bekostningen av utdannelsen, derfor mener jeg at lærere som prøver å være kompiser istedenfor å lære bort ting, og ser gjennom fingrene på juks, frekke kommentarer og heller er den kule og snille læreren som lar eleven sitte å prate, sitte på facebook eller bare ødelegge for andre elever er en lærer som ikke bryr seg. For da hjelper læreren elevene med å ødelegge sin egen framtid.

torsdag 7. februar 2008

Undertekster

I De engelskspråkelige tv -seriene og filmene er det veldig vanlig at det er satt på norske undertekster. Dette er veldig bra, fordi det hjelper folk til å forstå poeng, humor, og ikke minst kan de slappe av å konsentrere seg om seriene samtidig. Dessverre lærer man ikke engelsk like godt, men jeg tror fortsatt du lærer engelsk fordi personene i filmene snakker engelsk, så når du først kan lese hva de sier, samtidig som de sier det får du kanskje en dobbel dose av hva de mener, altså litt smør på flesk.
Ellers kan seriene, som de gjør med meg iblant, forårsake forvirring. (ja forvirring)

FORDI: De norske tekstene er helt utrolig dårlig tilpasset det skuespillerne faktisk sier, undertekstene har ofte bare valgt ut noen setninger, de tar ikke med alle ordene, det er dårlig oversatt og mistolker poeng slik at jeg sitter og tenker over dette istedenfor å følge med på min elskede såpe.

Jeg oppfordrer til revolusjon. (eller ihvertfal en liten debatt?)
Jeg kommer tilbake med mer...

Blogg oppgave:

I dag har jeg sittet og lest litt på tre blogger, de er alle forskjellige i stil og innhold, og de er laget for å nå forskjellige grupper av mennesker med innholdet deres.
De tre bloggene jeg valgte å se nærmere på var. "Ja vi elsker" En svorsk mann blogger om hvordan det er i Norge, eller rettere sagt, hva han synes Norge bør bli bedre på, veldig morsomt å lese hva en svenske tenker om Ola Nordmann.
Jeg har også sett på "Villmarksbloggen Hjortefot" og Torbjørn Røe Isaksens blogg, den siste er en politisk blogg, og mannen bak leder et ungdomsparti.

Så jeg kan jo bare starte med å si et par ord om hva jeg liker med de forskjellige:

Nr1: http://javielsker.blogspot.com/ er den svensk norske bloggen om lille Norge. Den får et stort pluss av meg fordi den har et stilig utseende, en enkel meny/veiviser der en kan velge og vrake i alle publiserte innlegg. Det jeg tror kunne vært bedre var om det hadde vært et par bilder på siden som kunne lyst litt opp, fordi bloggen lett blir litt mørk uten det, ellers var det veldig morsomt å lese hva han tenker om Norge og våre vaner. Bloggeren skriver på svensk, noe som gjør det litt vanskelig å alltid skjønne alle utrykkene hans, men det trekker jeg ikke noe ned på. Dette var en morsom og interessant blogg.

Nr2: http://www.vgb.no/341 Er hjortefot bloggen, denne bloggen har en litt snevrere brukergruppe å nå ut til fordi innholdet er så spesialisert, derfor tror jeg ikke det er så mange andre enn folk i jaktmiljøet som leser denne bloggen fast. Allikevel var den litt morsom ta en titt på fordi den inneholder mye fakta om emnet jakt. Jeg synes denne bloggen kunne vært oppdatert oftere, forrige nyhet ble publisert i januar, noe som kanskje tyder på at den ikke er så seriøs og ikke har så mange lesere? Hjortefot ble kåret til årets blogg av VG, så kanskje jeg tar feil i det jeg skriver nå.

Nr3: http://torbjorn.ungehoyre.no/ Dette er lederen i Unge Høyres blogg, her skriver han ikke bare om Høyres politikk, men også tanker over andre partiers utspill, regjeringen, og situasjoner ute i Europa. Med andre ord, han skriver om ting som opptar han. Denne bloggen er meget ryddig, og enkel og finne fram til hvis du først klarer å komme deg inn på den. (har havnet feil mange ganger) Selvfølgelig får du mer utbytte av å være der hvis du er enig i det han skriver om, siden det er en politisk blogg, men jeg tror også folk fra venstresiden i politikken ville hatt det OK her inne. Bloggen får pluss for ryddighet, men minus for å iblant ikke bli oppdatert jevnlig.

Konklusjonen min må være at jeg bør begynne å lese blogger fast, fordi en kan lære mye, og det er veldig gøy å sette seg inn i tankene til andre mennesker rundt deg.

fredag 25. januar 2008

Norsk

Helgens problemsstilling:

ER DET RIKTIG AV STATEN Å NEKTE ELEVER REISE TIL ANDRE LAND FOR Å HA SPRÅKREISE HVIS IKKE ELEVENE ARRANGERER DUGNAD FOR Å SAMLE PENGER?
Dette kan påvirke språkfag som f.eks norsk, ved at klasser ikke får lov til å reise selvom dette vil ha skolefaglig innhold.

Hei og Hå!

Heisann, her er min flunkende nye blogg. Den skal handle om alt mulig som faller ned i hodet mitt.
Nei, faktisk skal den bare handle om norskfaget fordi dette er et skoleprosjekt. Slik som i dag, temaet er de nynorske novellen "Hårspray" som handler om en mann i 40 års krisen. Jeg synes denne novellen var litt spesiell, ulik andre noveller -uten at det absolutt må være positivt;)

Anyways, kos deg på min fantastiske blogg, Uti min hage, navnet kommer av at bloggen min skal handle om hva som helst i norskfagets bakhage.