lørdag 31. oktober 2009

Oppgaver om Henrik Ibsen



1. Henrik Ibsen ble født inn i en økonomisk godt stilt familie i Skien, 1828. Faren var en ledende handelsmann i området. Dette endret seg dramatisk da faren gikk konkurs, og de ble tvunget til å flytte ut på landet. Henrik Ibsen gikk i apotekerlære, og var innom Heltbergs Studentfabrikk der han strøk. Dette gjorde han ikke så mye da han uansett hadde tenkt å bli maler. Dette endrret seg da han på bakgrunn av de skuespillene han allerede hadde skrevet, fikk tilbud om å jobbe på teateret i Bergen, etter at Ole Bull hadde oppdaget Ibsens talent.

Ibsen jobbet i Bergen frem til teateret gikk konkurs i 1863, etter dette var han så lei Ola Potitt Normann at han dro til Italia. Det ble et langt opphold fra Norge, nærmere bestemt 27 år. Det er kanskje ikke særlig rart at Ibsen trengte å komme bort fra gamlelandet med tanke på hvor mye motgang han møtte, både på det personale nivået som vel som kritikk mot diktningen hans. Ibsen kom tilbake til Norge i 1891, og fortsatte med skrivingen i 9 år til han plutselig ble syk. Han utgav aldri noe mer, og døde i 1906. Ibsen døde som æresmedlem av St. Olavs orden, og med flere andre utmerkelser, han var nå en respektert dikter og stor såvell i utland som i innland. Henrik Ibsen tilhører realismens beskrivende diktning om det borgelige miljøet.


2. Man kan dele Ibsens forfatterskap i tre deler: Den første fasen er en fase bestående av dikt og historiske dramaer( Brant, Peer Gynt), den andre fasen består av samtidsdramaer, gjerne fra borgerlige miljøer(Et dukkehjem og Gjengangere). Den siste fasen inneholder de psykologiske dramaene, her hører Vildanden hjemme. Man kan med dette se at Ibsen hele veien har holdt seg til sin periode.

3. Ibsens dramaer kjennetegnes av bruken av den retrospektive metoden. Det er en fortellermåte som innebærer at du gjennom dialog og handling gradvis avslører hendelser fra fortiden. Det kan sammenlignes med å skrelle en løk; I starten av stykket er man på utsiden, men gjennom akten tas det av lag på lag og du forstår mer og mer av historien og bakteppet som danner konfliktenei stykket. Deppe skaper spenning gjennom hele veien, og gjorde at Ibsen slapp å greie ut om hver eneste bakliggende konflikt i starten på hvert stykke han skrev.
Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.

Bildet er hentet fra Universitetet i Tromsøs nettsider.

søndag 25. oktober 2009

Det moderne gjennombrudd



1. Litteraturens program
Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Før realismen kom på banen hadde det vært vanlig å skrive idealiserende. Det vil si at man bryr seg mindre om hvordan situasjonen faktisk var, og heller forskjønner ting litt. Dette brøt realismen med, og realistiske forfattere satt ord på problemer og ting som hadde blitt dysset ned før. Det var særlig gammeldags mønstre og holdninger de ville kritisere, og debatt på. Brandes mente at hvis man fikk en debatt på det man skrev om, først da var litteraturen moderne.

2. Realismebegrepet
Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

Realismen kom som en reaksjon på, den ikke så virkelighetsnære, romantikken. I Realismen setter man fokus på problemer, i håp om å skape debatt og endring. Dette betyr at Realismens forfattere hadde et positivt grunnsyn, fordi de trodde at de kunne endre samfunnet til det bedre. Her gjaldt det og kjempe for endringene man ville ha! Naturalismen er da en egen retning innenfor Realismen, hvor forfattere i større grad fokuserer på skyggesider i samfunnet. Begge typer forfattere ønsker å sette fokus på problemet, men naturalistene skiller seg ut fra realistene ved at de ikke tror på menneskets frihet til selv å forme sin skjebne, de mener mennesket er bundet av arv og miljø. Et eksempel: I Et Dukkehjem tar Nora et valg og forlater resten av familien, dette viser at hun tar kontroll over eget liv. I Gjengangere er situasjonen snudd opp ned, og det ender med at Osvald dør som følge av hans miljø. Når det gjelder skrivemåte er det også stor forskjell på realisme og naturalisme. Realismen skildrer borgerskapet, mens naturalismen ofte dreier seg om de aller fattigste miljøene. Dessuten styrer realsimen unna de mest groteske detaljene, der naturalismen pøser på med kjønnsliv, sykdommer og død. Den tredje forskjellen i teksten er språket. Realismen legger språket nært samfunnets elite, mens naturalismen slenger inn dialekt og slang for å gjøre språket realistisk. Det er effektive virkemidler som tilnærmet bidrar til å gjøre naturalismen til en egen periode.

3. Bjørnstjerne Bjørnson
Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnson var som ung ikke særlig skolesmart. Det endte med at han endte sin skolegang uten å ta eksamen og heller ble dikter. Dette bør han ikke ha angret på, for suksessen hans var raskt et faktum. Han var liberal venstremann, og det var særlig de svakes rettigheter han var opptatt av. Bjørnson passer godt inn i sin samtid og med realismen, blant annet med troen på endring ved debatt. Bjørnson kjempet for likhet mellom kjønnene, virkelig likhet, som han kalte det. Det er ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson har blitt kalt landets samvittighet. Bjørnson fikk Nobelprisen i Litteratur i 1903 fordi han hadde spilt en så viktig og dominerende rolle innenfor litteraturen. Verkene hans hadde skapt debatt, og på den måten fått folk til å reflektere over samfunnet. Derfor ble han tildelt prisen.

4. Faderen
Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson.

Realismen kommer til utrykk i faderen ved at den rike og mektige bonden går fra å være hovmodig og stolt, til å bli ydmyk. Dette skjer etter at han mister sin sønn, som han bruker alle midler til å få fremst i rekkene. Dessuten viser Bjørnson at folk det ikke er greit å kun komme i kirken ved de store anledningen, hvis du skal kunne være kristen. Det er altså et oppgjør med denne mentaliteten forfatteren vil ta et oppgjør med.

Bildet er hentet fra:
http://www.snl.no/system/images/b/bjoernsonbjoernstjerne4.jpg

lørdag 17. oktober 2009

Det moderne prosjekt.



2. ”Tilbake til naturen”
Gjør greie for hva Jean-Jeaques Rousseau la i dette utsagnet, og forklar hvorfor vi kan si at romantikken innholdt både moderne og anti moderne ideer. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis hvordan Norges betydeligste dikter i den romantiske perioden også sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet.


Rousseau var en fransk filosof fra opplysningstiden. Han hadde mange radikale ideer, blant annet at ingen skulle eie jord, slike tanker var sprengstoff på den tiden. Rousseau ble særlig kjent for å ha sagt at mennesket burde dra tilbake til naturen, og leve i pakt med den. Filosofen mente folk var blitt for materalistiske, grådige, og at de levde i lenker. I følge Rousseau var vitenskapen og kulturen skyld i dette, og han var derfor motstander av hele den moderne sivilisasjonen.Romantikken inneholder både moderne og anti moderne ideer. Ideene om at folk er født like og frie, kan man kalle moderne. En annen moderne tanke er tanken om at makten utgår fra folket, ikke fra en eneveldig monark. Disse tankene hadde ikke vært særlig utbredd på flere hundre år før nå. Men samtidig som opplysninstidens frihets og fornufts tanker preger Europa, var det også mange antimoderne ideer som ble drøftet. Blant annet Rousseaus negative syn på fremgang for sivilisasjone, og hans kvinnesyn stod i strid med hans ellers så liberale tanker.

Også norske diktere hadde ideer som passet inn i det moderne prosjekt. I Dovenskab i Regnveir viser Wergeland, som redaktør i et tidsskrift, at han tror på ideene om kunnskap. Han bruker tidsskriftet som en slags folkeopplysning der han kommer med råd og vink til de fattige og til arbeidere. Dette kunne være råd om avholdenhet, og råd om hygiene. Slik skulle han påvirke en ganske så sliten gruppe til det bedre, slik tolker hvertfal jeg det.


Bildet er hentet fra Wikipedia, og viser Jean-Jacques Rousseau.
Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten)