Bloggoppgaver om norsk språkhistorie på 1800-tallet

1) Da Norge ble mer og mer bevisst på sin selvstendighet ble det stadig viktigere å ha et eget språk. De intelektuelle i Europa mente at språket var det viktigste kjennetegnet på at en nasjon var suveren.

2) I romantikken var målet å komme tilbake til sine røtter, i Europa fokuserte man på antikken, mens man i Norge fokuserte på den forrige storhetsperioden i Norden – vikingtiden. Da gikk man tilbake til det virkelige norske, i et forsøk på å riste av seg dansk innflytelse.

3) Det var Hielm og Munch som stod på hver sin side når det gjaldt utvikling av språket. Hielm ønsket å fornorske det danske språket til riksmål, mens Munch ville lage et eget språk med tydelige røtter til det norrøne. Hielm hadde støtte av Henrik Wergeland, mens Munch hadde støtte av Welhaven.

4) Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt stor betydning for bokmålet. Dette fordi de gjorde riksmålet mer folkelig, ved å skrive dansk, men bytte ut en del ord med norske erstatninger. Slik fornorsket de dansken og gjorde bokmålet mer folkelig.

5) Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, dette kjennetegner norsk, og gjør at vårt språk skiller seg ut fra de andre nordiske språk.
Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.
Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” fantes ikke i det danske språk. Det normale ville vært å bruke ”pige”.
Huldren - Kanskje man heller ville sagt ”hulder” på dansk? Dette er kanskje et norsk ord, som danskene ikke har i sitt språk.
Jorden sin – Dette er dobbel bøyning, der man på dansk heller ville si ”sin jord”


6) Knud Knudsen ble født i 1812 i Tvedestrand, og faren drev butikk. Han ble som voksen lærer, og skjønte snart hvor mye elevene slet med å skrive. Dette hadde å gjøre med at skriftspråket var dansk, og at det derfor hadde lite å gjøre med morsmålet som var norsk. Dette medførte at elevene snakket helt annerledes enn de skrev, og at det var vanskelig å kunne ”høre” hvordan et ord skulle skrives. Knudsen foreslo derfor å bruke ortofoni, til å endre skriftspråket til å ligge tettere opptil talemålet. Knudsen har også vært med på å bekjempe undervisningen i latin, sammen med Alexander Kielland. Knudsen er kjent som bokmålets far, fordi han gjennom sine reformer fornorsket dansken, men han var samtidig ikke direkte avvisende til nynorskens far Ivar Aasen, selv om han ikke trodde Aasens ideer kunne gjennomføres i praksis. Hand døde i Christiania, 1895.

7) Ivar Aasen ble født i en bygd på Sunnmøre i 1813. Han jobbet med språket, og fikk etter hvert stipend til å kunne studere dette nærmere. Aasen er kjent for sitt arbeid for innføring av nynorsken, eller landsmålet. Han kalles derfor nynorskens far. Selv skrev han faktisk de fleste av sine brev og bøker på dansk, fordi han gjennom skolegang var vant til å skrive på dansk. Aasen er kjent for sitt arbeid med landsmålet, noe som tilslutt resulterte i jamstillingsvedtaket i 1885. Han døde i Christiania, 1896.
8) Det Knudsen mente da han uttalte ”Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei” var nok at det ville være smartere og innføre nynorsken gradvis. Dessuten ville det være mye lettere å få aksept i befolkningen enn ellers, og det hadde han sikkert tenkt over. En annen grunn kan være at det ville ta tid å utvikle et språk godt nok til å bli fullverdig, og at det derfor burde gjøres sakte og gjennomtenkt.

9) Skandinavisme var en idé som gikk ut på at de skandinaviske landene i større grad burde anse hverandre som brødre på bakgrunn av stor likhet både kulturelt og politisk. Språklig gav Skandinavismen utslag for å minske forskjellene i de skandinaviske språkene. Skandinavismen hadde vind i seilene på 1860 og 70 tallet og dette resulterte i et høydepunkt i form av et rettskrivningsmøte i Stockholm, der Sverige spilte den ledende rollen. Det var mange som deltok, blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson fra Norge. Her ble det bestemt felles regler for å bruke det latinske alfabet, små bokstaver i substantiv og innføring av Å som erstatter for ”aa”.

10) Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på og ved lov, sidestille de to skriftspråkene og gjøre dem likeverdige.

11) Det var flere grunner til at det i 1878 ble vedtatt å tilrettelegge undervisningen etter hva slags språk elevene selv brukte. Det var en pedagogisk del, som tilsa at det ville bli lettere for elevene å forholde seg til pensum om det ble presentert på det språket de selv brukte. En annen grunn kommer opp hvis man ser på det som en nasjonal helhet. For på den tiden var man i en romantisk periode der man ville fornorske alt man kunne. Da passet det dårlig å undervis norske barn i dansk, når man heller kunne bruke det norske landsmålet.

Kilde:
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____13295.aspx