lørdag 31. oktober 2009

Oppgaver om Henrik Ibsen



1. Henrik Ibsen ble født inn i en økonomisk godt stilt familie i Skien, 1828. Faren var en ledende handelsmann i området. Dette endret seg dramatisk da faren gikk konkurs, og de ble tvunget til å flytte ut på landet. Henrik Ibsen gikk i apotekerlære, og var innom Heltbergs Studentfabrikk der han strøk. Dette gjorde han ikke så mye da han uansett hadde tenkt å bli maler. Dette endrret seg da han på bakgrunn av de skuespillene han allerede hadde skrevet, fikk tilbud om å jobbe på teateret i Bergen, etter at Ole Bull hadde oppdaget Ibsens talent.

Ibsen jobbet i Bergen frem til teateret gikk konkurs i 1863, etter dette var han så lei Ola Potitt Normann at han dro til Italia. Det ble et langt opphold fra Norge, nærmere bestemt 27 år. Det er kanskje ikke særlig rart at Ibsen trengte å komme bort fra gamlelandet med tanke på hvor mye motgang han møtte, både på det personale nivået som vel som kritikk mot diktningen hans. Ibsen kom tilbake til Norge i 1891, og fortsatte med skrivingen i 9 år til han plutselig ble syk. Han utgav aldri noe mer, og døde i 1906. Ibsen døde som æresmedlem av St. Olavs orden, og med flere andre utmerkelser, han var nå en respektert dikter og stor såvell i utland som i innland. Henrik Ibsen tilhører realismens beskrivende diktning om det borgelige miljøet.


2. Man kan dele Ibsens forfatterskap i tre deler: Den første fasen er en fase bestående av dikt og historiske dramaer( Brant, Peer Gynt), den andre fasen består av samtidsdramaer, gjerne fra borgerlige miljøer(Et dukkehjem og Gjengangere). Den siste fasen inneholder de psykologiske dramaene, her hører Vildanden hjemme. Man kan med dette se at Ibsen hele veien har holdt seg til sin periode.

3. Ibsens dramaer kjennetegnes av bruken av den retrospektive metoden. Det er en fortellermåte som innebærer at du gjennom dialog og handling gradvis avslører hendelser fra fortiden. Det kan sammenlignes med å skrelle en løk; I starten av stykket er man på utsiden, men gjennom akten tas det av lag på lag og du forstår mer og mer av historien og bakteppet som danner konfliktenei stykket. Deppe skaper spenning gjennom hele veien, og gjorde at Ibsen slapp å greie ut om hver eneste bakliggende konflikt i starten på hvert stykke han skrev.
Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.

Bildet er hentet fra Universitetet i Tromsøs nettsider.

1 kommentar:

Mettek sa...

Bra, Magnus! Men jeg savner noen eksempler på den retrospektive metoden i Vildanden (1. akt). Denne finner du i mappen Tekster (Litteraturhistorie/Realismen) på ITSL. Når det gjelder bloggen bør du innføre Etiketter nå når det begynner å bli en del innlegg.