Adaptasjon på det fortellende nivået.

Når en roman ligger til grunn for en spillefilm på to timer, sier det seg selv at en del må utelates. Noe må også forandres på, for å gjøre boka til en god film. Det som ofte er interessant er å se på hva regissøren har valgt å beholde, men også hva som er blitt tatt vekk eller endret. Hvis jeg skal sammenligne det utdraget vi leste av Den siste Revejakta, mot den filmede versjonen, ville den største forskjellen på film og bok være at i boken er det hovedpersonen som forteller, mens han kun "er der" i filmen. Dette er nok gjort fordi det er hovedpersonen, Carl, selv som skriver om ting han har opplevd i boka, noe som ville blitt vanskelig å vise på film.

Andre ting som har blitt endret er at Carl og Robert opptrer sammen gjennom hele filmen, mens de i ikke møtes før litt ut i handlingen når en leser boken. Dette er kanskje gjort for å spare tid, og for at seerne skal bli kjent med de viktige rollene så tidlig som mulig. En annen ting som har blitt endret er den grafiske beskrivelsen av hvordan millionæren Glenn river ut øynene sine i bokan, mens det er tonet kraftig ned i filmen. Dette er nok gjort fordi film medie er så mye mer visuelt, og da blir det litt drøyt å vise slike sterke scener så detaljert.

Som jeg har nevnt er det gjort en del endringer fra bok til film, men begge versjonene forteller samme historie. Det er derfor interessant å se begge versjonene for å se alle sider av Den siste revejakten. God jakt!