tag:blogger.com,1999:blog-26285181439986625652024-02-20T07:28:04.517+00:00Uti min hageEn blogg laget for å formidle tanker omkring norsk.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.comBlogger22125tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-43711074231239985692010-03-14T20:15:00.003+00:002010-03-14T20:19:39.624+00:00Oppgaver om nyrealisme<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.snl.no/system/images/n/norge_litteratur4.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 650px; height: 500px;" src="http://www.snl.no/system/images/n/norge_litteratur4.jpg" border="0" alt="" /></a><br />1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?<br />Statuen på bildet forestiller Ann Magritt. Det er en fiktiv person fra firebindsverket ”Nattens Brød” av Johan Falkberget. Romanen tar utgangspunkt i gruvemiljøet på Røros, et miljø forfatteren kjente godt til etter 20 år som gruvearbeider. Ann Magritt er en sterk dame, som blant annet redder en gravid kvinne ute i den kalde vinternatten ved å slakte en av sine trekk okser. Kvinnen varmer seg og sitt barn, mens Ann Magritt henter hjelp.<br /><br />2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.<br /> <br />Begrepet tradisjonalisme betyr å styrke det tradisjonelle, og holde fast ved det. I tradisjonalismen er det formen som er det viktigste, mot innholdet er det viktigste kjennetegnet i det moderne prosjekt.<br /><br />3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?<br />Det første tiåret av 1900tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde alle mellom 1900 og 1910. Mange nye forfatter kom til, deriblant Sigrid Undset, Oskar Braathen og Johan Falkberget. Disse forfatterne videreførte den realistiske tradisjon fra 1800tallet, og det er dette som er har fått kjennetegnet nyrealisme. Skrev ofte romaner, gjerne med hendelser fra fortiden. (Kristin Lavransdatter) <br /><br />4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.<br />Da velger jeg Johan Falkberget, Sigrid Undset og Oskar Braaten.<br /><br />Johan Falkberget ble født i 1879 i gruvebyen Røros. Hans bøker handler ofte om miljøet rundt gruvedriften, noe han etter 20 års gruvearbeid kjente godt til. Ved siden av dette arbeidet skrev, leste og fortalte han. Forfatteren er kjent for Den fjerde nattevakt (1923), fra trebindsverket Christianus Sextus og firebindsverket Nattenes brød (1940-1959). Falkberget viser gjennom hele sitt forfatterskap dyr respekt for arbeiderne som bygger landet med hardt arbeid, og har ofte fokus på hvordan personer kan tilegne seg integritet og verdighet gjennom motgang og vanskelige perioder. Døde i 1967<br /><br />Sigrid Undset ble født i 1822, i Danmark, men flyttet som barn til Norge. Undset er mest kjent for sine romaner om middelaldermiljøer, med triologien om Kristin Lavransdatter. Undset skriver om kjærligheten, og det å følge sine egne drømmer. Dette kjennetegner kanskje også hennes liv, da hun gikk stikk i strid med kvinneidealene fra hennes tid, ved at hun ikke bøyde av for noen, og forsørget hele sin familie alene. Død i 1949.<br /><br />Oskar Braaten skriver om arbeidermiljøet på østkanten i Oslo. Braaten skrev noveller, romaner og skuespill. Kjent for sine miljø og personskildringer, som gjorde han populær hos hele folket. Forfatteren skrev romanen UIvehiet og skuespillet Ungen. Ungen er også blitt filmatisert.<br /><br />5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet? <br />Modernister fokuserer mer på innholdet, enn det tradisjonelle til da hadde gjort. Dette kjennetegner alle forfatterne, ved at de ønsker å si noe med tekstene sine og skape en forskjell. ”Sette problemer under debatt”. Disse forfatterne er nyrealister, som kjennetegnes ved at man viderefører samme linje som realistene stod for. Blant annet ved å fokusere på skyggesider i samfunnet.<br /><br />Kilder: Grip tekstn, side 152 - 163.<br />Bildet er hentet fra <a href="http://www.snl.no/system/images/n/norge_litteratur4.jpg">Store norske leksikon</a>, og viser kvinnebedåreren Knut Hamsun motta en pris, mens han tråkker på hodene av sine dikterkollegaer.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-2654666984111118942010-01-31T21:07:00.002+00:002010-01-31T21:16:25.541+00:00Landskap med gravemaskiner - en tolkning.<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.klimaloftet.no/upload/Fakta/avskoging_468.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 468px; height: 321px;" src="http://www.klimaloftet.no/upload/Fakta/avskoging_468.jpg" border="0" alt="" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br />Landskap med gravemaskiner<br />Formuler tema, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet Landskap med gravemaskiner av Rolf Jacobsen. <br /><br />Diktet kom ut i 1954, i samlinga ”Hemmelige Liv”. Det er eit typisk Jacobsen dikt, på det settet at orda har ein truande klag over seg, som åtvarar mot menneskjers bruk av naturen omkring. Diktet har fleire trekk med modernismen, i måten det er satt opp på, med linjebrott, vendingar og at det er heilt utan rim. Dessutan er blikket retta mot teknologi og framskrittet ingen har heilt kontroll over, her vist ved gravemaskinar. <br />Temaet i diktet er at vi lar framskritta styre oss slik at vi ikkje lenger skjønner kor mykje skade vi gjer på naturen. ”De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene<br />Om til asfalt.” Jacobsen skriv om maskinar som piskas rundt og aldri kviler, som øydelegg naturen og legg grunnlaga for asfalt, fabrikkar og høghus. Diktaren er kritisk til korleis vi heile tida tar oss til rette og utnytter naturen på alle sett og vis. <br />Jacobsen bruker fleire verkemidlar i diktet. Fyrst og fremst brukast besjeling, der gravemaskinane får tydelege menneskelige trekk. Gravemaskinane har til dømes øgne – i staden for lyktar, og lang hals med eit gap som om dei var personar. Dessutan får dei personliga eigenskapar med at dei etar blomstar, har rumlande mager og lenker rundt føtene. <br />Jacobsen har ein raud trå til pelikanar, fuglane med dei spinkle nakkane og det store nebbet. Ikkje heilt ulikt ein gravemaskin. Det eg trur diktaren vil vise er likskapen mellom pelikanen og maskinen. Begge har stor appetitt og får aldri nok. <br />Diktets siste strofe er ”Uten struper, uten stemmebånd og uten klage." Jacobsen avsluttar med å fortelje oss at maskinane er viljelause slavar, som styrast av oss, menneska. Difor burde vi ta tilbake kontrollen over dei.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-57214723512165129912010-01-24T20:56:00.002+00:002010-01-24T21:00:42.131+00:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/grafikk/obstfelder.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 114px; height: 146px;" src="http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/grafikk/obstfelder.jpg" border="0" alt="" /></a><br />1) Litterært har modernismen flere særtrekk. Den bryter gjerne med etablerte former. Det kommer til utrykk flere steder, forfattere brøt med de normer som gjaldt tradisjonell diktekunst. Dette gjorde blant annet Henrik Wergeland og Sigbjørn Obstfelder i sine arbeider. Modernisme handler også om å bryte med vanlige skriveformer. Hamsun er tidlig ute med romanen Sult, den første norske boken med en utpreget ”jeg” person. Dette, sammen med fokuseringen på menneskers uro, utilpasshet, ensomhet og tanker er også en viktig del av modernismen. Disse tankene kom ofte til utrykk grunnet vanskeligheter med å tilpasse seg et nytt, moderne og annerledes samfunn, der fremskrittene aldri stoppet. <br /><br />2) Jeg velger å fokusere på Sigbjørn Obstfelder.<br /><br />1) Bakgrunnen til at forfattere og kunstnere i stor grad brøt med det etablerte rundt 1890 var den store omveltningen som hadde skjedd de siste årene, med industrialisering, store framskritt med maskiner og ny teknologi. Dette gjorde nok at en del mennesker følte seg utenfor og ikke kjente seg igjen i det nye samfunnet som ble til.<br /><br />2) Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger, og regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Han står bak verker som romanen ”Korset” i 1896, ”De røde dråber” i 1897 og diktsamlingen ”Digte” fra 1893. Denne samlingen inneholder det kjente diktet ”Jeg ser”. Obstfelder skrev innen mange sjangrer, men regnes først og fremst som dikter. Forfatter Obstfelder var opptatt av slektskapet mellom lyrikk og musikk. Til tross for dette følger han sine egne lover i diktene. Her kan verselinjene stå hulter til bulter, med korte og lange strofer om hverandre. Det er med andre ord ingen fast struktur. Dette er et klassisk modernistisk trekk. Man får inntrykk av at forfatteren har levd et liv preget av mye ensomhet. Dette har nok hatt innflytelse på tekstene hans. Han hadde ikke barn, og var aldri gift. Derimot reiste han mye rundt i forskjellige byer i Europa. Dette viser kanskje at han aldri slo rot noe sted. Obstfelder døde av tuberkulose i København, 1900.<br /><br />3) Bakgrunnen til betegnelsen nyromantikk på Obstfelders dikt er at de ofte handler om mystiske forbindelser mellom naturen, mennesket og guddommen. Han dyrket sjangeren prosadikt, i likhet med symbolistene som han har hentet mange inntrykk fra. Dette knytter han mot nyromantikken.<br /><br />4) Tolkning av diktet ”Jeg ser”:<br />I diktet følger vi observasjoner gjort av en jeg - person. Diktet starter med en skildring av himmelen og den røde sol. Vi leser diktet gjennom en jeg person, som observerer samfunnet utenifra. Jeg personen virker ensom, og det virker som om han ikke kjenner seg igjen, eller føler seg hjemme i den virkeligheten han ser. Dette understrekes i diktet: ”har jeg kommet til feil klode, her er så underlig.” Det er også andre interessante ord som er brukt i diktet. Obstfelder skriver ”den blodige sol” som kan være et bilde på at noe er galt. Dette understrekes også ved slutten av diktet da de gråblå skyene samler seg til uvær. Noe er i gjerde, det er fare på ferde. <br />Dette ser jeg personen, men det gjør ingen av de andre menneskene som uvitende går forbi på fortauet. ”Den velkledde herre” og ”smilende dame” aner ikke hva som brygger seg opp. Så kommer setningen ”en dråbe!” Dette kan være et forvarsel på at noe er i vente, men vi får aldri vite hva det kan være. Obstfelder skildrer en verden uten mening. En verden som ikke kan være riktig og som er så absurd at det enten må være noe galt med den eller med han. Til slutt flyter språket bare ut, det er ikke mer og si. Stillheten blir øredøvende. <br /><br /><br />5) Det er flere modernistiske trekk i diktet ”Jeg ser”. For det første gjelder måten diktet er skrevet på. Dette bryter klart med tidligere normer for hvordan man skulle skrive lyrikk og må ha vært meget radikalt på sin tid. Obstfelder er ingen dyrker av rimet, og bryter med faste verseformer og en fast struktur. Språket er også tonet kraftig ned, det er ikke høystemt og poetisk, men nærmest hverdagslig og preget av ufullstendige setninger og utrop. <br />Dette diktet foregår i en storby, noe som er et modernistisk trekk. Byer er et symbol på det moderne mennesket. <br />Dessuten kommer det jeg pekte på i forrige oppgave, som fremmedgjøring, ensomhet, og det å se verden utenifra. Dette diktet passer etter min mening godt inn som et flaggskip for tidlig norsk modernisme.<br /><br />Kilder:<br />Bildet er hentet fra <a href="http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/grafikk/obstfelder.jpg">vgskole.no</a><br /><br />Lærerboka, Grips teksten.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-27741989956194547152009-11-22T18:31:00.012+00:002009-12-07T08:53:45.485+00:00Bloggoppgaver om norsk språkhistorie på 1800-tallet1) Da Norge ble mer og mer bevisst på sin selvstendighet ble det stadig viktigere å ha et eget språk. De intelektuelle i Europa mente at språket var det viktigste kjennetegnet på at en nasjon var suveren.<br /><br />2) I romantikken var målet å komme tilbake til sine røtter, i Europa fokuserte man på antikken, mens man i Norge fokuserte på den forrige storhetsperioden i Norden – vikingtiden. Da gikk man tilbake til det virkelige norske, i et forsøk på å riste av seg dansk innflytelse.<br /><br />3) Det var Hielm og Munch som stod på hver sin side når det gjaldt utvikling av språket. Hielm ønsket å fornorske det danske språket til riksmål, mens Munch ville lage et eget språk med tydelige røtter til det norrøne. Hielm hadde støtte av Henrik Wergeland, mens Munch hadde støtte av Welhaven. <br /><br />4) Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt stor betydning for bokmålet. Dette fordi de gjorde riksmålet mer folkelig, ved å skrive dansk, men bytte ut en del ord med norske erstatninger. Slik fornorsket de dansken og gjorde bokmålet mer folkelig.<br /><br />5) Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, dette kjennetegner norsk, og gjør at vårt språk skiller seg ut fra de andre nordiske språk.<br />Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen. <br />Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” fantes ikke i det danske språk. Det normale ville vært å bruke ”pige”. <br />Huldren - Kanskje man heller ville sagt ”hulder” på dansk? Dette er kanskje et norsk ord, som danskene ikke har i sitt språk.<br />Jorden sin – Dette er dobbel bøyning, der man på dansk heller ville si ”sin jord” <br /><br /><br />6) Knud Knudsen ble født i 1812 i Tvedestrand, og faren drev butikk. Han ble som voksen lærer, og skjønte snart hvor mye elevene slet med å skrive. Dette hadde å gjøre med at skriftspråket var dansk, og at det derfor hadde lite å gjøre med morsmålet som var norsk. Dette medførte at elevene snakket helt annerledes enn de skrev, og at det var vanskelig å kunne ”høre” hvordan et ord skulle skrives. Knudsen foreslo derfor å bruke ortofoni, til å endre skriftspråket til å ligge tettere opptil talemålet. Knudsen har også vært med på å bekjempe undervisningen i latin, sammen med Alexander Kielland. Knudsen er kjent som bokmålets far, fordi han gjennom sine reformer fornorsket dansken, men han var samtidig ikke direkte avvisende til nynorskens far Ivar Aasen, selv om han ikke trodde Aasens ideer kunne gjennomføres i praksis. Hand døde i Christiania, 1895.<br /><br />7) Ivar Aasen ble født i en bygd på Sunnmøre i 1813. Han jobbet med språket, og fikk etter hvert stipend til å kunne studere dette nærmere. Aasen er kjent for sitt arbeid for innføring av nynorsken, eller landsmålet. Han kalles derfor nynorskens far. Selv skrev han faktisk de fleste av sine brev og bøker på dansk, fordi han gjennom skolegang var vant til å skrive på dansk. Aasen er kjent for sitt arbeid med landsmålet, noe som tilslutt resulterte i jamstillingsvedtaket i 1885. Han døde i Christiania, 1896.<br />8) Det Knudsen mente da han uttalte ”Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei” var nok at det ville være smartere og innføre nynorsken gradvis. Dessuten ville det være mye lettere å få aksept i befolkningen enn ellers, og det hadde han sikkert tenkt over. En annen grunn kan være at det ville ta tid å utvikle et språk godt nok til å bli fullverdig, og at det derfor burde gjøres sakte og gjennomtenkt.<br /><br />9) Skandinavisme var en idé som gikk ut på at de skandinaviske landene i større grad burde anse hverandre som brødre på bakgrunn av stor likhet både kulturelt og politisk. Språklig gav Skandinavismen utslag for å minske forskjellene i de skandinaviske språkene. Skandinavismen hadde vind i seilene på 1860 og 70 tallet og dette resulterte i et høydepunkt i form av et rettskrivningsmøte i Stockholm, der Sverige spilte den ledende rollen. Det var mange som deltok, blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson fra Norge. Her ble det bestemt felles regler for å bruke det latinske alfabet, små bokstaver i substantiv og innføring av Å som erstatter for ”aa”.<br /><br />10) Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på og ved lov, sidestille de to skriftspråkene og gjøre dem likeverdige. <br /><br />11) Det var flere grunner til at det i 1878 ble vedtatt å tilrettelegge undervisningen etter hva slags språk elevene selv brukte. Det var en pedagogisk del, som tilsa at det ville bli lettere for elevene å forholde seg til pensum om det ble presentert på det språket de selv brukte. En annen grunn kommer opp hvis man ser på det som en nasjonal helhet. For på den tiden var man i en romantisk periode der man ville fornorske alt man kunne. Da passet det dårlig å undervis norske barn i dansk, når man heller kunne bruke det norske landsmålet.<br /><br />Kilde:<br />http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____13295.aspxMr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-8067776071711745302009-10-31T12:01:00.008+00:002009-11-08T11:53:02.230+00:00Oppgaver om Henrik Ibsen<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://uit.no/getfile.php?PageId=462&FileId=1600&Size=big"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 382px; height: 520px;" src="http://uit.no/getfile.php?PageId=462&FileId=1600&Size=big" border="0" alt="" /></a><br /><br />1. Henrik Ibsen ble født inn i en økonomisk godt stilt familie i <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Skien">Skien</a>, 1828. <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Ibsen">Faren</a> var en ledende handelsmann i området. Dette endret seg dramatisk da faren gikk konkurs, og de ble tvunget til å flytte ut på landet. Henrik Ibsen gikk i apotekerlære, og var innom Heltbergs Studentfabrikk der han strøk. Dette gjorde han ikke så mye da han uansett hadde tenkt å bli maler. Dette endrret seg da han på bakgrunn av de skuespillene han allerede hadde skrevet, fikk tilbud om å jobbe på teateret i Bergen, etter at Ole Bull hadde oppdaget Ibsens talent. <br /><br />Ibsen jobbet i Bergen frem til teateret gikk konkurs i 1863, etter dette var han så lei Ola Potitt Normann at han dro til Italia. Det ble et langt opphold fra Norge, nærmere bestemt 27 år. Det er kanskje ikke særlig rart at Ibsen trengte å komme bort fra gamlelandet med tanke på hvor mye motgang han møtte, både på det personale nivået som vel som kritikk mot diktningen hans. Ibsen kom tilbake til Norge i 1891, og fortsatte med skrivingen i 9 år til han plutselig ble syk. Han utgav aldri noe mer, og døde i 1906. Ibsen døde som æresmedlem av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_Orden">St. Olavs orden</a>, og med flere andre utmerkelser, han var nå en respektert dikter og stor såvell i utland som i innland. Henrik Ibsen tilhører <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_%28litteratur%29#Norske_forfattere">realismens</a> beskrivende diktning om det borgelige miljøet.<br /><br /><br />2. Man kan dele Ibsens forfatterskap i tre deler: Den første fasen er en fase bestående av dikt og historiske dramaer( <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Brand">Brant</a>, <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Peer_Gynt">Peer Gynt</a>), den andre fasen består av samtidsdramaer, gjerne fra borgerlige miljøer(<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Et_dukkehjem">Et dukkehjem</a> og <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere">Gjengangere</a>). Den siste fasen inneholder de psykologiske dramaene, her hører <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Vildanden">Vildanden</a> hjemme. Man kan med dette se at Ibsen hele veien har holdt seg til sin periode.<br /><br />3. Ibsens dramaer kjennetegnes av bruken av den <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Retrospektive_teknikk">retrospektive metoden</a>. Det er en fortellermåte som innebærer at du gjennom dialog og handling gradvis avslører hendelser fra fortiden. Det kan sammenlignes med å skrelle en løk; I starten av stykket er man på utsiden, men gjennom akten tas det av lag på lag og du forstår mer og mer av historien og bakteppet som danner konfliktenei stykket. Deppe skaper spenning gjennom hele veien, og gjorde at Ibsen slapp å greie ut om hver eneste bakliggende konflikt i starten på hvert stykke han skrev. <br />Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.<br /><br />Bildet er hentet fra Universitetet i Tromsøs nettsider.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-16851340914833259802009-10-25T15:14:00.003+00:002009-10-25T15:21:02.558+00:00Det moderne gjennombrudd<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.snl.no/system/images/b/bjoernsonbjoernstjerne4.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 250px; height: 344px;" src="http://www.snl.no/system/images/b/bjoernsonbjoernstjerne4.jpg" border="0" alt="" /></a><br /><br /><span style="font-style:italic;">1. Litteraturens program<br />Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”</span><br />Før realismen kom på banen hadde det vært vanlig å skrive idealiserende. Det vil si at man bryr seg mindre om hvordan situasjonen faktisk var, og heller forskjønner ting litt. Dette brøt realismen med, og realistiske forfattere satt ord på problemer og ting som hadde blitt dysset ned før. Det var særlig gammeldags mønstre og holdninger de ville kritisere, og debatt på. Brandes mente at hvis man fikk en debatt på det man skrev om, først da var litteraturen moderne. <br /><br /><span style="font-style:italic;">2. Realismebegrepet<br />Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?</span><br />Realismen kom som en reaksjon på, den ikke så virkelighetsnære, romantikken. I Realismen setter man fokus på problemer, i håp om å skape debatt og endring. Dette betyr at Realismens forfattere hadde et positivt grunnsyn, fordi de trodde at de kunne endre samfunnet til det bedre. Her gjaldt det og kjempe for endringene man ville ha! Naturalismen er da en egen retning innenfor Realismen, hvor forfattere i større grad fokuserer på skyggesider i samfunnet. Begge typer forfattere ønsker å sette fokus på problemet, men naturalistene skiller seg ut fra realistene ved at de ikke tror på menneskets frihet til selv å forme sin skjebne, de mener mennesket er bundet av arv og miljø. Et eksempel: I Et Dukkehjem tar Nora et valg og forlater resten av familien, dette viser at hun tar kontroll over eget liv. I Gjengangere er situasjonen snudd opp ned, og det ender med at Osvald dør som følge av hans miljø. Når det gjelder skrivemåte er det også stor forskjell på realisme og naturalisme. Realismen skildrer borgerskapet, mens naturalismen ofte dreier seg om de aller fattigste miljøene. Dessuten styrer realsimen unna de mest groteske detaljene, der naturalismen pøser på med kjønnsliv, sykdommer og død. Den tredje forskjellen i teksten er språket. Realismen legger språket nært samfunnets elite, mens naturalismen slenger inn dialekt og slang for å gjøre språket realistisk. Det er effektive virkemidler som tilnærmet bidrar til å gjøre naturalismen til en egen periode.<br /><br /><span style="font-style:italic;">3. Bjørnstjerne Bjørnson<br />Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.</span><br />Bjørnstjerne Bjørnson var som ung ikke særlig skolesmart. Det endte med at han endte sin skolegang uten å ta eksamen og heller ble dikter. Dette bør han ikke ha angret på, for suksessen hans var raskt et faktum. Han var liberal venstremann, og det var særlig de svakes rettigheter han var opptatt av. Bjørnson passer godt inn i sin samtid og med realismen, blant annet med troen på endring ved debatt. Bjørnson kjempet for likhet mellom kjønnene, virkelig likhet, som han kalte det. Det er ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson har blitt kalt landets samvittighet. Bjørnson fikk Nobelprisen i Litteratur i 1903 fordi han hadde spilt en så viktig og dominerende rolle innenfor litteraturen. Verkene hans hadde skapt debatt, og på den måten fått folk til å reflektere over samfunnet. Derfor ble han tildelt prisen.<br /><br /><span style="font-style:italic;">4. Faderen <br />Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson.</span><br />Realismen kommer til utrykk i faderen ved at den rike og mektige bonden går fra å være hovmodig og stolt, til å bli ydmyk. Dette skjer etter at han mister sin sønn, som han bruker alle midler til å få fremst i rekkene. Dessuten viser Bjørnson at folk det ikke er greit å kun komme i kirken ved de store anledningen, hvis du skal kunne være kristen. Det er altså et oppgjør med denne mentaliteten forfatteren vil ta et oppgjør med.<br /><br />Bildet er hentet fra:<br />http://www.snl.no/system/images/b/bjoernsonbjoernstjerne4.jpgMr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-79032530825325917792009-10-17T20:11:00.005+00:002009-10-17T21:14:01.845+00:00Det moderne prosjekt.<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Jean-Jacques_Rousseau_%28painted_portrait%29.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 397px;" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Jean-Jacques_Rousseau_%28painted_portrait%29.jpg" border="0" alt="" /></a><br /><br />2. ”Tilbake til naturen”<br />Gjør greie for hva Jean-Jeaques Rousseau la i dette utsagnet, og forklar hvorfor vi kan si at romantikken innholdt både moderne og anti moderne ideer. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis hvordan Norges betydeligste dikter i den romantiske perioden også sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet. <br /><br /><br />Rousseau var en fransk filosof fra opplysningstiden. Han hadde mange radikale ideer, blant annet at ingen skulle eie jord, slike tanker var sprengstoff på den tiden. Rousseau ble særlig kjent for å ha sagt at mennesket burde dra tilbake til naturen, og leve i pakt med den. Filosofen mente folk var blitt for materalistiske, grådige, og at de levde i lenker. I følge Rousseau var vitenskapen og kulturen skyld i dette, og han var derfor motstander av hele den moderne sivilisasjonen.Romantikken inneholder både moderne og anti moderne ideer. Ideene om at folk er født like og frie, kan man kalle moderne. En annen moderne tanke er tanken om at makten utgår fra folket, ikke fra en eneveldig monark. Disse tankene hadde ikke vært særlig utbredd på flere hundre år før nå. Men samtidig som opplysninstidens frihets og fornufts tanker preger Europa, var det også mange antimoderne ideer som ble drøftet. Blant annet Rousseaus negative syn på fremgang for sivilisasjone, og hans kvinnesyn stod i strid med hans ellers så liberale tanker. <br /><br />Også norske diktere hadde ideer som passet inn i det moderne prosjekt. I Dovenskab i Regnveir viser Wergeland, som redaktør i et tidsskrift, at han tror på ideene om kunnskap. Han bruker tidsskriftet som en slags folkeopplysning der han kommer med råd og vink til de fattige og til arbeidere. Dette kunne være råd om avholdenhet, og råd om hygiene. Slik skulle han påvirke en ganske så sliten gruppe til det bedre, slik tolker hvertfal jeg det.<br /><br /><br />Bildet er hentet fra Wikipedia, og viser Jean-Jacques Rousseau.<br />Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten)Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-53393395923233323852009-09-20T10:04:00.004+00:002009-09-20T10:15:58.101+00:00Status på fordypningsoppgavenJeg har som tidligere nevnt begynt på en litterær oppgave. Det innebærer at jeg må lese en del, noe det kan være vanskelig å få tid til i en travel hverdag. Allikevel føler jeg at jeg ihvertfal er i gang, i og med at jeg har lest ut den første boken - og er i gang med nummer 2.<br /><br />Det jeg sliter mest med er å finne noen kilder som kan sette med på riktig spor om hva en finansthriller egentlig er. Hva kjennetegner sjangeren? Dette har jeg spurt om på biblioteker, jeg har lett på internett og sett i bøker, men jeg finner INGENTING. Det er litt frustrerende i og med at jeg ikke kan si annet enn at det er en undersjanger av krim, bare at det flyter mer penger overalt, og at alt skjer i et forrykende tempo (!) Særlig En kule, boken jeg nå er ferdig med, har et utrolig tempo samtidig som den beholder nerven gjennom hele historien.<br /><br />I morgen skal jeg begynne å skrive, og da satser jeg på at jeg vil komme litt videre. Uansett må jeg nok jobbe en del i høstferien for å få dette ferdig.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-46694510725095258222009-09-20T09:58:00.004+00:002009-09-20T10:15:02.512+00:00Svar på spørmål 7 - 9, i korrekt anvending av kilder.7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?<br />Det vanskeligste å gjøre var det som hadde med brødteksten å gjøre, rett og slett fordi jeg er usikker på om der ble helt korrekt. Uansett har jeg iallefall gitt det et forsøk, men satser på at det var korrekt.<br /><br />8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.<br />Alle disse kildene, med unntak av indirekte sitat, er pålitelige. Grunnen til at de er pålitelig er fordi de er hentet fra seriøse kilder, og at det er så lett og dobbeltsjekke dem at det er vanskelig å bli lurt.<br /><br /><br />9) Jeg har nå lært mer om bruk av kilder, først og fremst alle typer kilder som finnes og hvordan man skal finne ut om de er pålitelige eller ikke. Dette gjelder særlig de kildene som er på internett. Dessuten har jeg nå sett hvordan man skal anvende dem på riktig måte, slik at du får best mulig resultat. Så det er bra. ;)Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-24920774421254031632009-09-13T12:40:00.003+00:002009-09-15T09:26:29.791+00:00Adaptasjon på det fortellende nivået.Når en roman ligger til grunn for en spillefilm på to timer, sier det seg selv at en del må utelates. Noe må også forandres på, for å gjøre boka til en god film. Det som ofte er interessant er å se på hva regissøren har valgt å beholde, men også hva som er blitt tatt vekk eller endret. Hvis jeg skal sammenligne det utdraget vi leste av Den siste Revejakta, mot den filmede versjonen, ville den største forskjellen på film og bok være at i boken er det hovedpersonen som forteller, mens han kun "er der" i filmen. Dette er nok gjort fordi det er hovedpersonen, Carl, selv som skriver om ting han har opplevd i boka, noe som ville blitt vanskelig å vise på film. <br /><br />Andre ting som har blitt endret er at Carl og Robert opptrer sammen gjennom hele filmen, mens de i ikke møtes før litt ut i handlingen når en leser boken. Dette er kanskje gjort for å spare tid, og for at seerne skal bli kjent med de viktige rollene så tidlig som mulig. En annen ting som har blitt endret er den grafiske beskrivelsen av hvordan millionæren Glenn river ut øynene sine i bokan, mens det er tonet kraftig ned i filmen. Dette er nok gjort fordi film medie er så mye mer visuelt, og da blir det litt drøyt å vise slike sterke scener så detaljert. <br /><br />Som jeg har nevnt er det gjort en del endringer fra bok til film, men begge versjonene forteller samme historie. Det er derfor interessant å se begge versjonene for å se alle sider av Den siste revejakten. God jakt!Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-55169623576366402852009-09-07T11:41:00.003+00:002009-09-15T09:26:46.545+00:00Adaptasjon - fra bok til film.Adaptasjon er å overføre tekster eller lignende, fra et medium og til et annet. Styrken til adaptasjon er at man da kan utnytte både bokens og filmens sterke sider, og ende opp med to vidt forskjellige resultater. Det er ganske spennende, og gjør hele emnet adaptasjon interessant.<br /><br />Det er særlig én forskjell på bøker i forhold til film. Det er at i bøkene står du selv fritt for å forestille deg hvordan ting ser ut, mens i filmen er det regissøren som lar deg se hvordan han ser ting for seg.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-12630422712483641632009-09-06T19:31:00.003+00:002009-09-15T09:27:15.050+00:00Fordypningsoppgave<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:5eH91RStyHvF4M:http://gfx.dagbladet.no/kultur/2003/10/06/DF_6ph26kgy.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 91px; height: 122px;" src="http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:5eH91RStyHvF4M:http://gfx.dagbladet.no/kultur/2003/10/06/DF_6ph26kgy.jpg" border="0" alt="" /></a><br />Alle elevene på trinnet har fått i oppgave å skrive en fordypningsoppgave i norsken. Jeg valgte en litterær oppgave, hvor jeg ser på forfatteren Tom Kristensen og hvordan han forholder seg til sin sjanger. <br /><br />Jeg tror det blir mye arbeid for å få oppgaven ferdig, i og med at vi ikke bare skal skrive en oppgave, men også lese bøker. Derfor er det nok lurt å sette i gang så tidlig som mulig for å ikke henge etter.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-42874756516544772512008-05-26T09:24:00.001+00:002008-05-26T09:28:06.812+00:00En skal tidlig krøkes, om god blogger skal bliSiden januar i år har jeg skrevet blogg i norsken. Det hele startet som et prosjekt som skulle gå over et par uker, men nå i dag kan jeg se tilbake på flere innlegg gjennom skolehalvåret. Bloggingen har helt klart sine fordeler; du lærer å bruke blogging som et virkemiddel til å ytre deg om saker i samfunnet, og det at du skriver den på internett gjør det slik at du kan skrive på den uansett om du befinner deg i en båt som tøffer utover Oslofjorden mens fiskesnørene henger over ripa, eller om du sitter ute i hagen og spiser epler fra epletrærne. Jeg vil altså konkludere med at jeg faktisk liker blogging – som en vei for å lære. Men selv om jeg liker å blogge litt i ny og ne, gir det meg egentlig bedre læring?<br /><br />Grunnen til at vi har brukt såpass mye tid på blogging i år er jo definitivt ikke for å more oss elevene, det er fordi lærerne har et håp om at vi etter all bloggingen vil sitte igjen med noe, altså at vi har lært en ting eller to.<br />Blogging gir meg en bedre læring fordi det er en sjanger som lever i samtiden min; altså, den er populær i dag, og det er viktig at jeg som elev får innblikk i norsk skriving i dag, og hvordan det foregår. Se bare på <a href="http://www.vgb.no/">VG</a>, der skriver de blogger så det står etter, for å bruke en klisjé.<br /><br />Men blogging er ikke en optimal sjanger for elever; fordi innleggene er så korte, fordi den må oppdateres løpende og fordi det kan være en litt krevende sjanger fordi den skal fenge lesere til å komme tilbake til siden din igjen og igjen.<br />Samtidig så lærer man veldig mye som er viktig i hverdagen til en elev i 2008, blant annet behandling av digitale verktøy, og å trene på evnen til ”å finne på noe” å skrive om.<br /><br />Konklusjonen min i dag må bli at blogging kan være et bra virkemiddel for optimal læring blant unge i dag. Det gir oss mange måter å lære på, og det er viktig å kunne bli dus med digitale verktøy 2008. Samtidig må vi også benytte oss av andre måter å skrive på; slik at vi behersker de fleste formene. Vi er jo tross alt Norges framtid.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-85793543380543601262008-04-25T10:34:00.002+00:002008-04-25T10:36:40.854+00:00Nettet, hele verdens motorveiInternet er et av de mest brukte utrykkene i dag, men det har ikke alltid vært slik. Internet kom for allmennheten i løpet av nittitallet og forandret folks hverdag. Det beste med internett er at det går så raskt, og det gjør det så mye lettere å få tak i informasjon fordi du har nøkkelen til hele verden. Jeg tror grunnen til at det ar blitt slik at alle bruker det, og ikke bare en liten gruppe er fordi det er så stort, og fordi det utvides og forbedres konstant. Selv er jeg en ivrig buker av internett, det gjør det mye enklere for meg når jeg skal oppdatere meg på nyhetene, få tak i informasjon eller sjekke saldoen på nettbanken. Nei, denne weben er fantastisk. <br /><br />Hvis internett ikke fantes tror jeg nok hverdagen min hadde blitt mye mer tungvint. Fordi da ville jeg i mye større grad vært avhengig av andre ting, som foreksempel bibliotek. Dessuten vill jeg ha vært mindre oppdatert enn jeg er med internett. For det er jo helt klart at weben gir meg mange nye muligheter, og gjør meg mye mer mobil enn om jeg skulle gått rundt med mange bøker, en telefonkatalog og et termometer for å finne ut været, men takket være internettet kan jeg enkelt og greit gå inn på yr.no for å finne ut hvordan meteorologene sier været skal bli, jeg kan søke på 1881.no hvis jeg vil finne et nummer og jeg kan søke etter informasjon fra hele verden. Alt dette på det verdensomspennende internettet.<br />Kanskje vi gjør oss for avhengige av internett? Det er godt mulig, og et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Jeg tror faktisk at det er nettopp det at alle bruker det og er avhengige av det som gjør det til det tjenesten vi kjenner det som. Hvis folk hadde sluttet å bruke det hadde jo ikke internett vært noen ting, for vi er alle med på å sette preg på og skape dette nettet –hver hver eneste dag, hvert eneste sekund.<br />Selv bruker jeg internett til mye forskjellig, blant annet til å holde kontakt med folk, til å holde meg oppdatert på nyheter og lignende og for og more meg. Jeg tror internett er en av de viktigste tingene man må ha for å ikke falle av lasset så fort som verden går i dag.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-45310259590919587782008-04-16T12:48:00.002+00:002008-04-16T12:52:37.058+00:00Potteplanten LotteHeg er sangen jeg analyserte,Potteplanten lotte av Postgirobygget.<br /><br />Jeg kan fortelle hvis du vil høre på<br />historien om en av mine aller beste venner<br />Hun sitter bort' ved vinduet<br />Du kan vel se at hun lurer på<br />Om du er en hun kjenner!<br />Hun har slik en personlighet<br />hun er så god å prate med<br />At hun er taus er noe alle vet<br />Men hun forstår så mye, mer enn vi kan se<br />mot vinduet, går det an<br />Jeg gir henne kjærlighet og vann<br /><br />Du syns kanskje hun ser litt tørr og grå ut<br />Men det har sin helt naturlige grunn<br />Hun har nemlig vært død, en temmelig lang stund<br />Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte:<br />Potteplanten Lotte<br /><br />Du syns kanskje at det er litt rart at jeg <br />har en plante som er død<br />Men du vet vel hvor lite som skal til?<br />Jeg fant aldri ut hvor mye lys, hvor mye vann, <br />hvor mye varme det var hun egentlig ville ha!<br />Hun var sin ungdom vill.<br />Mang en gang har vi sittet og fortalt historier, <br />og delt en flaske vin, <br />da har hun ristet av seg bladene<br />- Den dag i dag er jeg sikker på at hun gjorde det<br />i sympati med nedstemtheten min.<br /><br />Så hvis du syns hun ser litt tørr og grå ut<br />Har det sin helt naturlige grunn.<br />Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund<br />Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte:<br />Potteplanten Lotte<br /><br />Noen sier jeg bør få meg en ny plante<br />Det kommer aldri aldri på tale!<br />For potteplanten Lotte har da aldri vært en plante,<br />den har vært en venn!<br />- Jeg har hatt den siden nittensyttifem.<br /><br />For meg gjør det ingenting om hun ser litt grå ut<br />For det har jo sin helt naturlige grunn<br />Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund<br />Men jeg kaster henne aldri for ingen kan erstatte:<br />Potteplanten Lotte<br /><br />Teksten handler om en litt ensom person som forteller om sin kjæreste venn – potteplanten Lotte. Det virker som om personen er veldig ensom, fordi han eller henne finner så mye glede i hverdagen av en plante, som attpåtil er død. Og har vært det siden 1975, altså i veldig mange år. Fordi personen er såpass knyttet til en plante får jeg inntrykk av at vedkommende ikke har så mye annet å gjøre, og at han ikke har så mange andre venner/familie lenger. Derfor tror jeg at denne personen er litt opp i årene, muligens pensjonist som ikke ser familien lenger, og kanskje vennene er døde?<br /><br />Teksten gir utrykk for et ordentlig vennskap mellom en potteplante og et menneske. Du trenger ikke ha noen særlige for kunnskaper for å forstå denne sangen, det eneste er at du må forstå hva de som har skrevet teksten mener med noen setninger, som f. eks ”jeg visste aldri hva hun ville, hun var sin ungdom vill”. Der tror jeg de mener at han forstod aldri hvordan planten trivdes, og det var derfor den døde. (han vannet den i hjel) I sangen blir det brukt mange språklige bilder, som du lett forstår og er veldig selvforklarende. Sammenhengen mellom bilde og tekst er sterk, ordene og setningene er ikke pakket inn i slørete diktning, men derimot framstilt på en veldig klar måte.<br /><br />Potteplanten Lotte er en sang som etter min mening gir indirekte samfunnskritikk, fordi den skildrer en persons vennskap med en død potteplante. Jeg tror Postgirobygget prøver å si at mange gamle mennesker er i dag ensomme, og sitter mye alene og prater med seg selv. Så på den måten er sangen litt trist, men veldig viktig for å sette fokus på dette samfunnsproblemet.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-79375405202709619582008-03-25T07:36:00.006+00:002008-03-26T13:56:57.636+00:00Ærlig og alvorligDen nye norske filmen <em>Mannen som elsket Yngve</em> er basert på romanen med samme navn, skrevet av Tore Renberg. Filmen handler kort fortalt om hvor vanskelig ungdomsårene kan være, noe hovedpersonen Jarle Klepp merker da han forstår at han har blitt forelsket i to personer: Både kjæresten hans Katrine, og den nye gutten i klassen, Yngve.<br />Jarle dras mellom dem i historien, som foregår i '80 tallets Stavanger.<br /><br />Jeg synes denne filmen er en god tolkning av en allerede god bok. Norsk film har ikke alltid hatt rykte på seg for å være særlig bra, med tanke på manus og skuespillerprestasjoner. I <em>Mannen som elsket Yngve</em> derimot spiller alle skuespillerne ikke bare troverdig, men legger ned sjela si i det også slik at filmen fremstår som proff. Så kanskje Norge nå har beveget seg bort fra de "stille" filmene uten musikk og med kjedelig manus til skikkelige filmer vi stolt kan vise til alle.<br /><br />Eller er dette bare en økt amerikanisering?<br /><br />Siden 2000 - tallet startet har norsk film utviklet seg veldig og fremstår nå bedre og bedre etter sukseer som Villmark, Fritt Villt, Glasskår og Den Brysomme Mannen. Vi må samtidig ærlig innrømme at filmene våre fremstår som mer og mer amerikanske i måten de bygger seg opp på. Det blir kanskje litt som å ta Hollywood konseptet over til Fredrikstad og kalle det "Hælla Wood", det blir litt rart.<br /><br />På en annen side er det jo helt greit å se hva andre gjør bra, og å la seg inspirere til å skape noe bra selv, det er jo en del av globaliseringsprosessen. Jeg tror kanskje ikke Jarle Klepp og raddis vennene hans ville vært like glade for denne amerikaniseringen, siden de er motstandere av USA. Derimot et jeg, og sikkert mange andre glad for at norsk film er på vei vekk fra det uproffe stempelet den hadde før.<br /><object width="425" height="355"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/ouIwNTRT0VY&hl=en"></param><param name="wmode" value="transparent"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/ouIwNTRT0VY&hl=en" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" width="425" height="355"></embed></object>Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-28539817924006354902008-02-28T13:10:00.004+00:002008-02-29T12:54:27.885+00:00Puter under armene?Dagbladet har en artikkel som omhandler mange mennesker som er født på 1980 og 1990 tallet, blant annet meg. Jeg er født i '91, og skulle da kanskje kjent meg helt igjen i måten denne generasjonen ble beskrevet som, nemlig som selverklærte verdensmestre som vet hvor de beste hotellene i Dubai er, men ikke har den ringeste anelse om hvordan en bilmotor er skrudd sammen. (Selvom det sikkert er mange som kan det òg)<br /><br />Jeg kan med en gang si at jeg ikke er skyldig på alle punkter i denne dommen, for det er nesten det det ser ut som når jeg leser denne artikkelen. Her ramses det opp tiltale punkter mot "ungdommen nå til dags".<br /><br />Allikevel tror jeg de som sitter med dette intrykket av oss er inne på noe, vi er opptatte av oss selv og ikke av jobben vår. Vi er interessert i moter og trender, men mange av oss har ingen arbeidsmoral lenger. Alt skal være gøy. Før tror jeg folk hadde en jobb og gikk på jobben fordi det var noe man måtte og slik var det bare. I dag liker vi helst at jobben tar lite tid, er godt betalt og at vi får mye ferie. I motsetning til før hvor man så det på som helt nødvendig å jobbe 8 timers skift på den lokale fabrikken.<br />Jeg tror at større velstand er grunnen til at dette skjer, vi har nemlig råd til å velge, og da kommer mulighetene også. Samtidig er dette den "aldrende" generasjonen som ser med skeptiske øyne på de yngre generasjonene, mens de mumler at "sånn var det ikke da jeg var ung". Har det ikke alltid vært slik at den eldre har hakket litt på den yngre generasjon?<br /><br />Det er naivt å tro at alle unge i dag ikke eier moral, eller på noen andre måter samsvarer helt med slik de blir fremstilt i artikkelen til Dagbladet. Jeg synes allikevel det var interessant å lese denne artikkelen fordi den tar opp gode spørsmål om oss, slik at vi får tenkt litt på hvordan vi egentlig er, og hvordan vi fremstiller oss selv for andre. For det er ikke tvil om at mange har noen av disse trekkene.<br /><br />Jeg vil avslutte med å slå fast at jobben er en stor del av livet til et menneske, men virkelig ikke alt. Derfor er det viktig å få gjort andre ting som du selv har lyst til. Spør du meg, så er det blinde karriere jaget omtrent som å leve som en maur. Du bare ånder for tuva, eller jobben.<br />Kanskje vi heller kunne ha korte dager, men samtidig jobbe effektivt. Det er jo resultatene som teller, ikke hvor lenge vi sitter på ræva på den allerede slitte kontorstolen og slurper kaffe.<br />Ikke sant?Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-77679555067661541112008-02-08T11:40:00.001+00:002008-02-11T10:20:09.933+00:00Skolenorge - I forandring, eller på vei rett ned?I dag fikk vi en liten oppgave om å si noe om hva som trengs for å få et bedre resultat i skolen. Mange snakker om skoleuniform, trivsel i skolen eller kanskje deilig varm mat hver eneste dag kan gjøre saken bedre?<br /><br />Tror ikke det, dessverre, ikke gjør oss elever til ansiktsløse steinfigurer som vandrer trøstesløst gjennom skolen. Jeg vil ikke la noen andre fortelle meg hva jeg skal kle på meg, jeg mener selv at jeg er i stand til å ta valg og tenke selv når det gjelder mine klær. Noen sier da at vi ikke respekterer alle, og det gjør oss mer ulike.<br /><br />Vel, sier jeg da: Vi er vel strengt tatt ikke like heller vi da, vi er alle forskjellige, har forskjellige identitet, synspunkter og bakgrunn. Dette mener jeg at skal kunne utrykkes blant annet gjennom klær hvis eieren av disse finner det for godt å gjøre nettopp det. Men det er ikke dette som er essensielt for å gjør skolen bedre, første ting jeg vil ta opp er respekt for læreren, der har noen elever stort forbedringspotensiale, for hvis vi skal kunne klare å få gjort noe i timene må det nemlig være stille, vi må få en slags ordning slik at lærere kan fjerne bråkemakerne og de som ødelegger for andre elver fra de vanlige klassene, og heller sette de sammen i andre klasser.<br />Dette ar det stått om i avisene, men jeg savner tiltak fra stortinget. Lærerne må kunne iverksette sanksjoner mot de elvene som ødelegger undervisningen, er veldig frekke eller bryter med norske lover.<br /><br />Så tar jeg likegodt og skriver litt om dette med trivsel, det er viktig å trives hvis en skal kunne lære, men man må ikke la trivsel komme på bekostningen av utdannelsen, derfor mener jeg at lærere som prøver å være kompiser istedenfor å lære bort ting, og ser gjennom fingrene på juks, frekke kommentarer og heller er den kule og snille læreren som lar eleven sitte å prate, sitte på facebook eller bare ødelegge for andre elever er en lærer som ikke bryr seg. For da hjelper læreren elevene med å ødelegge sin egen framtid.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-14775529950509254992008-02-07T15:47:00.000+00:002008-02-08T11:35:11.657+00:00UnderteksterI De engelskspråkelige tv -seriene og filmene er det veldig vanlig at det er satt på norske undertekster. Dette er veldig bra, fordi det hjelper folk til å forstå poeng, humor, og ikke minst kan de slappe av å konsentrere seg om seriene samtidig. Dessverre lærer man ikke engelsk like godt, men jeg tror fortsatt du lærer engelsk fordi personene i filmene snakker engelsk, så når du først kan lese hva de sier, samtidig som de sier det får du kanskje en dobbel dose av hva de mener, altså litt smør på flesk.<br />Ellers kan seriene, som de gjør med meg iblant, forårsake forvirring. (ja forvirring)<br /><br />FORDI: De norske tekstene er helt utrolig dårlig tilpasset det skuespillerne faktisk sier, undertekstene har ofte bare valgt ut noen setninger, de tar ikke med alle ordene, det er dårlig oversatt og mistolker poeng slik at jeg sitter og tenker over dette istedenfor å følge med på min elskede såpe.<br /><br />Jeg oppfordrer til revolusjon. (eller ihvertfal en liten debatt?)<br />Jeg kommer tilbake med mer...Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-58227277275411977832008-02-07T15:07:00.000+00:002008-02-07T15:34:59.243+00:00Blogg oppgave:I dag har jeg sittet og lest litt på tre blogger, de er alle forskjellige i stil og innhold, og de er laget for å nå forskjellige grupper av mennesker med innholdet deres.<br />De tre bloggene jeg valgte å se nærmere på var. "Ja vi elsker" En svorsk mann blogger om hvordan det er i Norge, eller rettere sagt, hva han synes Norge bør bli bedre på, veldig morsomt å lese hva en svenske tenker om Ola Nordmann.<br />Jeg har også sett på "Villmarksbloggen Hjortefot" og Torbjørn Røe Isaksens blogg, den siste er en politisk blogg, og mannen bak leder et ungdomsparti.<br /><br />Så jeg kan jo bare starte med å si et par ord om hva jeg liker med de forskjellige:<br /><br />Nr1: <a href="http://javielsker.blogspot.com/">http://javielsker.blogspot.com/</a> er den svensk norske bloggen om lille Norge. Den får et stort pluss av meg fordi den har et stilig utseende, en enkel meny/veiviser der en kan velge og vrake i alle publiserte innlegg. Det jeg tror kunne vært bedre var om det hadde vært et par bilder på siden som kunne lyst litt opp, fordi bloggen lett blir litt mørk uten det, ellers var det veldig morsomt å lese hva han tenker om Norge og våre vaner. Bloggeren skriver på svensk, noe som gjør det litt vanskelig å alltid skjønne alle utrykkene hans, men det trekker jeg ikke noe ned på. Dette var en morsom og interessant blogg.<br /><br />Nr2: <a href="http://www.vgb.no/341">http://www.vgb.no/341</a> Er hjortefot bloggen, denne bloggen har en litt snevrere brukergruppe å nå ut til fordi innholdet er så spesialisert, derfor tror jeg ikke det er så mange andre enn folk i jaktmiljøet som leser denne bloggen fast. Allikevel var den litt morsom ta en titt på fordi den inneholder mye fakta om emnet jakt. Jeg synes denne bloggen kunne vært oppdatert oftere, forrige nyhet ble publisert i januar, noe som kanskje tyder på at den ikke er så seriøs og ikke har så mange lesere? Hjortefot ble kåret til årets blogg av VG, så kanskje jeg tar feil i det jeg skriver nå.<br /><br />Nr3: <a href="http://torbjorn.ungehoyre.no/">http://torbjorn.ungehoyre.no/</a> Dette er lederen i Unge Høyres blogg, her skriver han ikke bare om Høyres politikk, men også tanker over andre partiers utspill, regjeringen, og situasjoner ute i Europa. Med andre ord, han skriver om ting som opptar han. Denne bloggen er meget ryddig, og enkel og finne fram til hvis du først klarer å komme deg inn på den. (har havnet feil mange ganger) Selvfølgelig får du mer utbytte av å være der hvis du er enig i det han skriver om, siden det er en politisk blogg, men jeg tror også folk fra venstresiden i politikken ville hatt det OK her inne. Bloggen får pluss for ryddighet, men minus for å iblant ikke bli oppdatert jevnlig.<br /><br />Konklusjonen min må være at jeg bør begynne å lese blogger fast, fordi en kan lære mye, og det er veldig gøy å sette seg inn i tankene til andre mennesker rundt deg.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-40658119094848904032008-01-25T11:52:00.001+00:002008-02-15T11:11:52.112+00:00NorskHelgens problemsstilling:<br /><br />ER DET RIKTIG AV STATEN Å NEKTE ELEVER REISE TIL ANDRE LAND FOR Å HA SPRÅKREISE HVIS IKKE ELEVENE ARRANGERER DUGNAD FOR Å SAMLE PENGER?<br />Dette kan påvirke språkfag som f.eks norsk, ved at klasser ikke får lov til å reise selvom dette vil ha skolefaglig innhold.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2628518143998662565.post-69028996856717805522008-01-25T11:30:00.000+00:002008-01-25T12:11:06.523+00:00Hei og Hå!Heisann, her er min flunkende nye blogg. Den skal handle om alt mulig som faller ned i hodet mitt.<br />Nei, faktisk skal den bare handle om norskfaget fordi dette er et skoleprosjekt. Slik som i dag, temaet er de nynorske novellen "Hårspray" som handler om en mann i 40 års krisen. Jeg synes denne novellen var litt spesiell, ulik andre noveller -uten at det absolutt må være positivt;)<br /><br />Anyways, kos deg på min fantastiske blogg, Uti min hage, navnet kommer av at bloggen min skal handle om hva som helst i norskfagets bakhage.Mr_Magnushttp://www.blogger.com/profile/05607417153548827337noreply@blogger.com2